68th Hunger Games

28

Jeg våkner av flere føtter løpende på vei mot meg. Er det de andre proffene som har kommet for å drepe meg? Jeg kryper lengre inn i Overflødighetshornet bak en kasse for å skjule meg selv. "Tror du det er noen her?" hører jeg en stemme fra en jente. En jente som ikke er Safir eller Nadine. "Nei, vi så jo proffene campe inni den kløfta," hører jeg en annen jente si. Jeg titter opp bak kassen og ser fire tributter. To jenter og to gutter fra Distrikt 8 og 9. Jeg husker ingenting av de. Ikke kostymet deres under paraden, ikke intervjuene deres. Jeg husker bare at de fikk brukbare trenings poengsummer, og at jeg studerte de under treningen. Jeg vet at jeg er langt sterkere enn de, men kan jeg ta de alle fire? Jeg klamrer meg sammen til en ball og lytter videre. "Kom igjen, la oss sjekke Hornet etter mat og vann," hører jeg en av guttene si. "Hva om det er noe der?" hører jeg den andre gutten si. "Jeg har jo sagt at vi så proffene campe i kløften," snerrer en av jentene til ham. Hah, de tror at jeg også er med de andre proffene. "Men tenk om gutten fra 7 er der da," svarer gutten henne. "Du er alt for paranoid," sier jenta. "Kom igjen, la oss sjekke ut Overflødighetshornet." Jeg hører fottrinnene deres nærme seg meg. "La oss sjekke ut den her kassen," sier en av guttene. Jeg hører at handen hans nærmer seg kassen som jeg gjemmer meg bak. Jeg spretter opp og ser fire ansikter. "Det er henne!" hører jeg jenta fra 8 si. Gutten fra 9 kaster en kniv mot meg. Det er et dårlig kast, så jeg dukker lett unna. Jeg hopper mot gutten fra 8 og svinger øksa mi mot ham. Han dukker og prøver å hugge meg med en kniv. Jeg rygger bakover lengre inn i Hornet. Det er ikke vanskelig og skjønne planen hans - de skal få meg helt inn i Hornet så jeg ikke kan flykte. Jeg nekter og bli drept av disse amatørene. "Bare gi opp - dere har ikke en sjanse!" hveser jeg mot de og kaster øksa mi mot gutten fra 8, men akkurat i det jeg skal kaste - dytter jenta fra 9 meg. Øksa borer seg inn i skuldra hans. Han faller ned på bakken mens han skriker av smerte. "Jeg tar meg av deg senere," snerrer jeg og sparker til ham i ryggen. De tre andre omringer meg. Ansiktene deres røper frykt. "Å - bare gi dere," sier jeg og ler. "Jeg så dere på trening - dere har ikke en sjanse mot meg." De hopper mot meg. Jeg tar opp spydet bak på ryggen min og kaster det rett i magen på jenta fra 8. Par sekunder senere hører vi kanonskuddet. Jeg ler. De to andre legger på sprang. "Hei, hvor skal dere?" ler jeg. Jeg plukker opp spydet i magen til jenta fra 8, men så kjenner jeg noe bore seg i høyre helen min. En kniv. "Din idiot!" skriker jeg til gutten fra 8 som har dratt ut øksa fra skuldra. Jeg sparker han i hodet så hardt som jeg bare kan. Jeg ser blodet piple ut av skoen min. Helen min verker. Jeg tar et skritt og det svir som bare det. Jeg kan ikke følge etter de andre. Istedenfor kan jeg ha det litt gøy med gutten fra 8. Jeg skal til og bore spydet mitt i magen hans, men han spenner ben på meg og plukker opp øksa som for et par minutter siden var i skuldra hans. Et øyeblikk føler jeg meg pinlig berørt - så jeg borer spydet mitt i foten hans og river spydet ut igjen. Han skriker, så jeg benytter muligheten. Jeg sparker han i magen så hardt at han flyr bakover. "Dette er bare for gøy," ler jeg og borer spydet i høyre hoften hans. Han hyler. "Og dere trodde virkelig at dere kunne drepe meg," sier jeg og peker med spydet mot halsen hans. "Jeg håper for all del at du ikke vinner Lekene," snerrer han til meg. "Ingen kan stoppe meg," sier jeg tilbake og ler en liten latter. "Du er bare for arrogant og du er en psykopat," snerrer han til meg. "Takk, det tar jeg som et komplimang," sier jeg og presser spydet lengre mot halsen hans så spydtuppen berører halsen hans så vidt. "Jeg respekterer ikke sånne mennesker som deg. Ikke sånne som trener hele livet sitt for dette," sier han og svelger. "Hva mener du med sånne?" spør jeg ham. Han ser på meg spørrendes. "Jeg er ikke en sånn," snerrer jeg til ham. "Jo, for meg er du det. Du er en hjerteløs ting som helt sikkert ikke har noen venner," sier han og ler. "Jeg har venner, så bare hold kjeft du," sier jeg til ham så vennlig som jeg bare kan. "Uansett - jeg ser på en psykopat som stinker mer enn en ku," svarer han meg. Jeg blir rød i kinnene. "Her, smak på denne," sier han og spytter en klyse på meg. "Det var dråpen," snerrer jeg til ham og borer spydet mitt tvers gjennom halsen hans.