68th Hunger Games

30

Jeg våkner opp fra en urolig søvn og forbereder meg på en ny brennhet dag. Jeg reiser meg og setter meg i en behagelig stilling i den lille hulen min. Halsen min svir etter vann. Solen er allerede oppe på den skyfrie himmelen, og varmen stiger skummelt fort. Jeg vil jakte på tributter, men er det så smart av meg? Slite meg ut på den knusktørre savannen så jeg kanskje dør av dehydrering? I tillegg er arenaen stor, så sjansen for at jeg finner noen er liten, og hva om jeg støter på de andre proffene? Nei, det er bedre at jeg blir her og sparer kreftene. Arrangørene vil garantert finne på noe snart for å lokke oss til å sloss. Det er bare åtte av oss igjen. Syv igjen å drepe. Så kommer jeg på en ting - når antallet tributter på arenaen bare er åtte - reiser journalister fra Capitol ut i distriktene for å intervjue familie og bekjente til de gjenværende deltakerne. Det betyr at de allerede er på vei til å intervjue far og Paige. Jeg lurer på hva de kommer til å si om meg - er de stolte av meg, eller er de fortsatt bitre og sure på meg? Uansett, om jeg vinner så flytter de inn i et av vinnerhusene sammen med meg, og det takker de vel ikke nei til. Men jeg vet fra tidligere erfaringer at journalistene fra Capitol ikke bare intervjuer familiene, men også vennene. Jeg har bare en venn i Distrikt 2, og det er Cato. Plutselig blir jeg stum i hele kroppen. Cato er jo i Capitol! Eller han var, eller er han i Capitol fortsatt? Svetteperler begynner å renne fra pannen min. Om Cato fortsatt er i Capitol, så kommer ikke journalistene til og finne han hjemme i Distrikt 2, og da kommer myndighetene til å finne ut at han er i Capitol ulovlig! Mitt eneste håp er at distriktet hater meg så mye at de sier at jeg ikke har noen venner. Jeg drepte Tiberius i blodbadet - alle i distriktet hater meg sikkert, så ingen vil si at jeg har noen venner. Jeg begynner og lene meg på den tanken. Et kanonskudd får meg til sans og samling igjen. "Syv," hvisker jeg til meg selv. Er tributten et offer for dehydrering? Eller et offer for de andre proffene? Eller er det en av proffene som er døde? Det finner jeg uansett ut i kveld. Resten av dagen ligger jeg bare i hulen min å lengter etter vann mens jeg svinger litt med øksa mi. Solen går ned bak fjellene, så temperaturen synker raskt. Jeg benytter muligheten til å gå ut av hulen min og strekke litt på meg. Så hører jeg en lyd. Jeg snur meg etter lyden og seg en fallskjerm dale ned mot meg. En sponsorgave! Jeg røsker den til meg og åpner den. Inni den finner jeg et par småflasker med vann og litt mat. Jeg tar det med inn i hulen og bestemmer meg for å spise og drikke opp alt. Når jeg er ferdig raper jeg fornøyd og lener meg inn mot veggen i hulen. Jeg hører nasjonalsangen og titter ut av hulen for å få med meg hvem det var som døde i morges. Ansiktet til jenta fra 7 dukker opp på himmelen. Nasjonsangen spilles ferdig, seglet forsvinner og alt blir mørkt. Jeg er ivrig på å jakte så jeg bestemmer meg for å jakte nå. Temperaturen ute er et par grader - nok til at jeg kan jogge i mørket uten at jeg fryser. Jeg pakker sammen sakene mine og løper ut i mørket for å jakte.