11

268 43 8
                                    

Mitta, Tammie, Brown - mitt preppeteam drar meg ut av senga og ned til Skjønnhetssenteret. De begynner og nappe av hår fra kroppen min med små pinsetter. Et hår om gangen, så når de er ferdige svir hele kroppen. "Du kommer til og se helt fantastisk ut i kveld!" sier Brown - en mann i 30 årene som har farget hele kroppen sin i gull. "Hvorfor har du farget kroppen din i gull?" spør jeg ham. "Gull er kjempe inn i Capitol, spessielt etter Lekene i fjor!" sier Mitta. "Venus, jenta i gull!" sier Tammie og de ler alle sammen. Så klart. Venus Define, jenta i gull. Når de er ferdige med kroppen min - begynner de og sminke meg med lette lag. I kveld er det parade, og jeg skal sikkert være noe som en gladiator eller noe som representerer distriktet mitt. Etter at preppeteamet er ferdig og sminke meg sier de farvel til meg og ber meg vente på stylisten min som er nødt til og være den gamle ringreven Luca. Luca har vert stylist for distriktet vårt i en årrekke, og tro meg - han har virkelig gjort oss uforglemmelige. En tidligere vinner i distriktet vårt sier at takket være ham så vant hun Lekene. Mens jeg venter på stylisten min som aldri kommer - tenker jeg på Lekene og ser for meg ulike scenarioer hvor jeg vinner Lekene. Så banker det på døren. Jeg reiser meg og lukker opp døren, og til min store overraskelse så står det en fredsvokter der. Jeg er sikker på at det er den samme fredsvokteren som jeg la merke til i går på grunn av øynene som minner meg så mye på en hjemme i distriktet, og siden jeg knapt bryr meg om noen så er det bare en det kan være. Cato. "Cato, er det deg?" spør jeg. Fredsvokteren svarer ikke meg - så jeg slår i fra meg tanken om at det kan være Cato. Så klart er det ikke ham. Han skulle være hjemme i distriktet og jobbe i fredsvokternes rekker der, men så tar han av seg hjelmen - og der står han - Cato! "Hva er det du gjør her?" spør jeg ham og gir ham en klem. "Jeg snek meg med på toget hit," svarer ham meg og gjengjelder klemmen. "Er du helt gal? Du kan bli drept," snerrer jeg til ham. "Slapp av, det er ingen som har oppdaget meg," svarer Cato meg rolig. Den neste timen prater vi som vi gjør hjemme i distriktet før jeg hører stemmene til preppeteamet mitt igjen. "Du er nødt til og gå nå," sier jeg og dytter Cato ut av rommet. Han går og vinker til meg. Jeg er glad for at han er her, for at han snek seg hit for min skyld, men ingen fra distriktene har lov til og reise Capitol med unntak om de har spesialtillatelse. Plutselig slår en tanke meg at han kan bli drept om noen finner ut av at han snek seg med hit, men jeg slår i fra meg tanken for akkurat nå må jeg konsentrere meg om meg selv. Om kanskje to uker legger President Snow kronen på hodet mitt, og jeg er nødt til og være fokusert. Luca og preppeteamet kommer inn igjen til meg. Luca har med seg en kjole laget av metall, og den er vanskelig og få på, men når den er meg på så ser jeg fantastisk ut. "Hva skal jeg forestille?" spør jeg Luca. "Som en gladiator. Capitol vil elske det!" sier Luca og ber meg lukke øynene så han kan ta på meg litt øyenskygge. De neste timene prepper teamet meg før de tar meg med til hestene som skal kjøre meg ut til Capitol. Når vi kommer ned ser jeg hestene våre - to mørkebrune hester. Vi møter Tiberius og teamet hans, og jeg må si at Tiberius ser flott ut i sin stramme rustning og håret hans som er stylet med hundrevis at produkter. Vi går bort til hestene, og preppeteamene våres hjelper oss opp i vognene. Så ser jeg tributtene fra Distrikt 1 og 4 trille inn ved siden av oss. Tributtene fra 1 ser fantastiske ut med juveler og diamanter som glitrer. De ser fantastiske ut som vanlig, men den første tanken som slår meg er at de må dø. Tributtene fra 4 er kledd med skjell og koraller, og kostymene deres er laget av skjell i regnbuens farger. Vakkert rett og slett. En mann gir oss beskjed om at vi må begynne og gjøre oss klar til og kjøre. Distrikt 1 rir forbi oss og i to minutter så er det helt stille. Så kjører Distrikt 1 ut mot festplassen og blir møtt med øredøvende jubel. Publikum hyler og jeg lukker øynene mine i to sekunder før hestene begynner og dra oss ut.

68th Hunger GamesWhere stories live. Discover now