Man har krefter for å bruke dem

73 10 0
                                    

Mannen kommer mot meg i en susende fart, men jeg er for rask. Jeg slår han ned med et slag. Hvor kom den mannen fra? Han knuste nettopp et vindu for å bli slått ned. Like greit å komme inn gjennom døren, spør du meg.

Jeg ser rundt meg. Plutselig kommer det flere personer inn alle steder. Flere vinduene blir knust, dørene blir slått opp og noen kommer fra takvinduet. Alle kommer mot meg. Hvorfor? Hva har jeg gjort?

Jeg lukker øynene og fokuserer på tankene deres. 'Slå høyre fot' 'Slå hun bakfra' 'Hvorfor har hun øynene igjen?' 'Slå i armen' 'Ta tak i armen hennes så hun ikke kan slå oss'

Jeg unngår de fleste slagene, men selvfølgelig er det umulig å unngå alle. Det må være minst 12 personer her. Jeg slår ned en person. Aldri i livet at jeg kommer til å slå ned alle. Plutselig tar en mann meg rundt halsen. Hvorfor har jeg ikke hørt tankene hans? Jeg lener meg raskt framover slik at mannen flyr framover. Med en gang han slipper taket, tar en annen person tak i håndleddene mine. Jeg prøver å riste meg ut av grepet, men hun holder meg i et jerngrep.

Jeg ser på De mektige. Ingen beveger seg. Alle sitter bare og ser på meg. Jeg prøver å lese tankene deres, men de tenker ikke noen ting. Hva skal jeg gjøre nå? Det er ingen utvei. Vil de få meg drept? Har jeg gjort noe gale? Så mange spørsmål, men ingen svar. Hva skal jeg gjøre?

Plutselig kommer jeg på noe. Hvor dum går det ann å være? Jeg lukker øynene og tenker at alle skal falle. Grepet rundt håndleddene mine forsvinner. Jeg åpner øynene og ser rundt meg. Alle ligger på gulvet med hendene på hodet unntatt 2 personer. De 2 personene kommer mot meg med bestemte skritt. Hvordan? Jeg går bakover. Hvordan er ikke de på bakken og vrir seg i smerte? Tankene får meg til å miste konsentrasjonen og han ene klarer å slå meg ned i bakken. Øynene mine lukker eg automatisk.

Skjold! De må ha skjold. Det er derfor de ikke ligger på bakken. Jeg åpner øynene og reiser meg raskt opp. De begynner å slå og sparke meg. Heldigvis klarer jeg å dukke unna alle slagene. Jeg prøver å sparke han ene i magen, men han dukker unna. Bak han ser jeg et par statuer. De må være ganske tunge fordi de er laget av marmor, men jeg må bare prøve. Mens jeg dukker unna sparkene og slagene, løfter jeg statuene. Når de er i luften sender jeg dem mot personene. Begge faller og lukker øynene igjen.

Hva er det som skjer? Jeg ser på de mektige. De sitter ennå i samme posisjon. Alle øynene er på meg. Jeg ser på dem en etter en. Hvor er egentlig Gustav? Jakob får øyekontakt med meg. Jeg ser på han med et uforståelig blikk. Hva er det som skjer? Hvorfor sitter de bare der. Ingen av dem har flyttet på seg. Jakob sin kappe henger fint over skuldrene som alltid. Lina sitter og observerer alt sammen. Henrik viser ingenting. Roger sitter og ser på meg med et bekymret blikk.

Uventet er det noen som slår meg i bakhodet. Jeg faller i bakken. Hodet mitt verker av slaget. Jeg snur meg rundt på ryggen. Personen som slo meg tar hånden rundt halsen min og holder meg nede. Jeg prøver å få han til å falle, men han rikker seg ikke av flekken. Jeg prøver å lese tankene hans, men det er helt tomt. Jeg prøver å flytte på ting bak han, men jeg klarer det ikke. Jeg prøver å rive meg løs fra grepet, men jeg klarer det ikke. Han holder meg i et jerngrep og bruker krefter på meg. Jeg studerer han mens jeg prøver å komme meg løs fra grepet hans. Man kan så vidt se strålene fra han til meg. Strålene som får meg til å bli hjelpeløs. Jeg slutter å kjempe i mot, og lukker øynene. Dette er den eneste måten å komme meg vekk her i fra. Jeg slipper alle anspente muskler.

Sakte, men sikkert kjenner jeg at grepet hans løsner. Når jeg ikke kan kjenne fingrene hans mot huden min, åpner jeg øynene og slenger meg mot han. Jeg slår han ned i bakken og vi har plutselig byttet stilling. Nå er det han som ligger og prøver å kjempe i mot, mens jeg holder hånden min rundt halsen hans. Jeg ser på han. Øynene hans er knallrøde, et tegn på at han har mye menneskeblod i kroppen. Han begynner å smile til meg. Ikke et vanlig smil. Nei, et smil som bare lyser bring-it-on.

Hei alle sammen! 😄
Unnskyld for at jeg ikke publiserte dette i går! Jeg hadde besøk fra 12 til 23, og fikk derfor ikke tid til å lese gjennom det. 😕
Nå har jeg fått lest gjennom det og det er publisert😊
Håper dere liker det 😘

Love Ya 💕
Dance0807

Den sterkesteWhere stories live. Discover now