Den sterkeste

Spion?

"Maria, Maria!" Jeg snur meg rundt. Georg kommer mot meg. Jeg prøver å gi han et lite smil, men vet ikke hvor ekte det ser ut. "Går det bra med deg?" Jeg kan ikke annet enn å himle smått med øynene. "Hvorfro spør alle om det? Ja, det går fint med meg!" Georg løfter hendene opp og trekker svakt på skuldrene. "Du virker litt, ja, stresset og irritert". Jeg ser barskt på han. "Jeg er ikke irritert". "Maria," Georg plasserer en hånd på hver skulder og ser meg dypt inn i øynene. "Se på deg selv. Kjenn hvordan kroppen din føles. Du er stresset".

Jeg lukker øynene øynene et lite sekund. Alle musklene i kroppen min er strammet. Skuldrene er nesten helt oppe i ørene. Øyenbrynene er trukket sammen. Jeg har flyttet blikket mitt hvert 3. sekund. Pusten går raskere enn vanlig.

"Takk," mumler jegog gir han et lite smil. Han gjengjelder smilet. Jeg ser meg rundt. De fleste har gått ut. Det er kun noen få igjen som står og snakker med de Mektige. "Gå og hvil deg, du trenger å hvile". Jeg nikker og begynner å gå mot rommet mitt.

Når jeg har kommet meg til rommet mitt, legger jeg meg på sofaen og lukker øynene. Hvorfor er jeg så anstrengt? Hvorfor er jeg så sur? Eller irritert? Eller stresset? Jeg sukker. Er jeg anstrengt på grunn av foreldrene mine? Jeg bytter liggestilling til en sideligg med fjeset mot døren. Øynene mine er ennå lukket. Eller er det fordi Emre? Kanskje jeg bare er stresset fordi jeg er sliten etter trening. Jeg er jo ikke vandt med å trene så mye som jeg har gjort i dag. Jeg åpner øynene og ser på døren. Det strømmer energi fra den andre siden og inn til rommet mitt. Noen står utenfor, men jeg gidder ikke å gå bort. Jeg orker heller ikke å prøve å kjenne hvem det er. Hodet verker for mye for det. Uansett har ikke personen banket på ennå. Jeg kan jo bare vente til personen banker på, også rope kom inn.

Jeg ser på døren. Venter på banket, men det kommer aldri. Hvorfor banker ikke personen på? Diskuterer han eller hun med seg selv om han eller hun skal banke på? Nei, det har gått for lang tid til det. Enten banker man på, eller så går man vekk. Jeg setter meg opp til sittende stilling. Personen har ikke tenkt å banke på. Hvem det nå enn er som er på andre sisen lytter! Jeg sukker høyt og reiser meg. Deretter går jeg i retningen mot badet. Når jeg går forbi døren gir jeg personen på andre siden smerteillusjon. Jeg snur meg mot døren og åpner den sakte opp.

Hei alle sammen!
Jeg har ikke fått lest gjennom dette, så Please ikke kommenter hvor mange skrivefeil/dårlig dette kapittelet er😅
Vi har så mange tentamener nå som jeg må øve til, og jeg er hele tiden med venner så jeg får bare ikke skrevet så mye 🙈😬
Skal prøve å skrive mye i julen🎄         (helt utrolig at tiden går så raskt 😱)