Den sterkeste

Drep dem

Jeg går et skritt mot dem, og de forsvinner med en gang. "Kasper? Går det bra?" Georg sin stemme er som ekko i hodet mitt. Kasper? Jeg snur meg mot han. Han ligger på den ene siden og og uler lavt. Jeg løper bort til han og setter meg på huk. "Kasper!" Jeg ser på han. Øynene hans ser inn i mine. "Jeg tror noen av ribbeina mine er brukket". 

Alle sitter i stuen unntatt Morten og Kasper. Kasper ligger inne på arbeidsrommet til Morten. Der har han alt han trenger til å undersøke Kasper. Jeg sitter og biter meg i underleppen. Tenk hvis det har skjedd noe virkelig ille med Kasper? Han og Morten har vært inne på rommet ganske lenge nå. De burde jo snart komme ut hvis det ikke er noe gale med han. Egil sitter og ser på meg med et bekymret blikk, men jeg later som at jeg ikke ser han. Majvor prøver å snakke med Egil, men jeg kan se i sidesynet at han ikke følger med. Georg sitter ved siden av meg og stryker meg forsitkig på ryggen. Emre sitter på den andre siden av meg.    

 Morten kommer ut av rommet. Jeg reiser meg raskt opp. "Så, han har brukket 3 ribbein på den høyre siden". Jeg presser leppene sammen. Dette er bare mine feil! Jeg burde ikke spurt om han ville bli med på jakt. "Maria, slapp av! Det skal gå fint. Kasper har fått noen smertestillende og de vil gro raskt tilbake! Han er tross alt en ulv". Jeg nikker et lite nikk. Morten kommer bort til meg og gir meg en klem. "Kan jeg gå-" Morten avbryter meg. "Nei, han trenger å sove og slappe av. Det er den beste medesinen for han akkurat nå. Du kan se han senere". Jeg bare nikker og setter meg tilbake mellom Emre og Georg. 

"Hva skjedde egentlig?" Morten setter seg ved siden av Elise. "Foreldrene mine angrep oss," mumler jeg og ser vekk. Jeg vil ikke på øyekontakt med noen akkurat nå. Alt er min feil. Kasper ligger inne på et rom med store smerter bare på grunn av meg. "Men vi klarte å skremme dem vekk," legger jeg til før noen får sagt noe.

"Kan jeg spør om noe?" Jeg ser bort på Majvor. Hun sitter og ser på meg med en rynke i pannen. "Hvorfor drepte dere de ikke bare der?" Jeg ser bort på Georg. Han retter litt på sitteposisjonen sin og kremter. "Vel, de har egentlig ikke gjort noe som gir oss rett til å drepe dem. De har selvfølgelig prøvd å drepe Maria, men det er ikke en stor nok trussel til å gi oss rett til å drepe dem. Hvis vi dreper dem vil mange vampyrer gå imot oss fordi vi har drept noen uten en stor grunn". Majvor ser på han med en enda større rynke i pannen. Hvor dum er hun? Forstår hun ikke norsk?  Hun snur hodet mot meg. "De har ikke gjort noe som gir de Mektige rett til å drepe de," sier jeg og trekker på skuldrene. Hun bare nikker. Jeg er ikke sikker på om hun forsto noe av det, men jeg lar det gå. Jeg ser bort på Miranda og Sam. De snakker sammen. Argh, Sam må vel hate meg for dette. Sønnen hans ligger på en rom med 3 brukne ribbein på grunn av foreldrene mine. 

Morten bryter tankene mine. "Maria? Kan jeg snakke med deg på kjøkkenet?" Han ser på meg og nikker hodet mot kjøkkenet. Jeg nikker og går mot kjøkkenet. 

Søndag 😛

Tusen takk til dere som voter, betyr mye for meg ❣️

Love Ya💕

Dance0807 ✨