Den sterkeste

Det tredje hintet

Jeg tar et dypt innpust og tørker vekk tårene. Hvorfor gråter jeg egentlig? Det er jo ikke noe grunn. Jeg er sikkert bare trøtt og sliten etter all treningen. Hodet pumper og det er jo ikke ofte jeg trener. Jeg går ut fra badet.

Akkurat når jeg har kommet meg ut fra badet, banker det på døren. Jeg går sakte mot døren. Det kan verken være Kasper eller Sam fordi det strømmer energi gjennom døren. I tillegg ville jeg kjent den fæle hundelukten av de. Jeg lukker øynene og prøver å ta til meg energien. En rolig, men alikevel kraftig energi. Kun en person har en slik energi, Emre. Jeg kan også lukte parfymen hans.

Før jeg åpner døren tar jeg et dypt innpust. Bare ikke la han ta på deg, Maria. "Hei," sier jeg og ser på han. Han står lent inntil dørkarmen med armene i kryss over brystet. "Hvordan gikk det med kampene?" Han smiler et litt lekent smil, som om han allerede vet det. "Det gikk fint. Har ingen andre fortalt deg hvordan det gikk?" Jeg trekker øyenbrynene sammen. Han må vel ha fått hørt det fra noen. "Joda, jeg har allerede fått vite det, men ville spør personlig, og hvordan du følte det gikk". Jeg humrer lavt. "Det gikk bra, men jeg kjenner at jeg har litt vondt i hodet". Emre smiler og nikker. "Ja, men da har du i hvert fall fått trent". Jeg nikker et lite nikk og lukker døren bak meg. "Jeg tror vi skal møtes hos de Mektige," mumler jeg og går forbi han. Han følger etter meg.

I sidesynet ser jeg at han løfter hånden sin. Hold deg rolig, Maria. Du klarer å unngå fysisk kontakt. Det er ikke så vanskelig. Rett før han legger hånden på skulderen, begynner jeg å gå raskere. Det eneste han treffer er luften. Han lar armen falle slapt til siden. Forhåpentligvis prøver han ikke å få fysisk kontakt igjen.

Vi går mot de Mektiges rom i stillhet. Emre sier ingenting, og han har heller ikke prøvd å få fysisk kontakt, noe jeg er glad for. Jeg vet ikke hvordan jeg skal unngå fysisk kontakt med han. Døren er åpen til de Mektiges rom. Når jeg og Emre kommer inn, blir det stille. Jeg ser rundt meg. Absolutt alle er samlet, Kasper og Sam er også i rommet. Vi har hatt noen problemer med noen av vampyrene og Kasper og Sam. Vampyrer er ikke akkurat glad i varulver, og varulver er ikke akkurat glad i vampyrer, men det må bare gå.

"Vi har fått en lapp!" Jakob reiser seg. "Vår vakre budbringer kom med lappen for ikke så lenge siden. Hun prøvde samtid å drepe oss, men det har vi tatt hånd om". Jeg biter meg svakt i leppen. Jakob løfter hånden opp. I hånden holder han et sammenbrettet ark. "Maria, du skal få æren av å lese det". Jeg nikker et lite nikk og går bort for å ta arket. Jakob gir meg arket, samtidig som han gir meg et lite oppmuntret smil.

Jeg snur meg mot alle sammen. Morten holder en arm rundt Miranda. Egil og Majvor holder hender. Dorthea holder armen til Sack. Celin og Kristian holder hender. I sidesynet ser jeg at Roger holder den ene hånden på skulderen til Lina. Ekte kjærlighet....

Jeg ser ned på arket. Dette er det tredje hintet. Hvor mange lapper skal vi få? Jeg åpner arket og begynner å lese.....

Ikke så veldig fornøyd med kapittelet, jaja😅