Vi står og ser på hverandre. Ingen sier noenting. Men hva skal jeg si? Det er ha som burde si unnskyld. Hvis jeg skulle sagt unnskyld, hvorfor skulle jeg sagt unnskyld?
Til slutt sier Emre; "Det er ikke fint å tyvlytte". Vent hva? Hva? Er det det første han sier? Jeg ser irritert på han. Sinnet begynner å koke. "Er det alt du tenker på? At jeg tyvlytter? Bryr du deg i det hele tatt om meg?" For en idiot han er! Jeg sier at han nettopp har misbrukt det fysiske på meg, og alt han tenker på er at jeg tyvlyttet? Hvorfor trodde jeg i det hele tatt at jeg kunne stole på han?
"Vi hadde en veldig privat samtale, og det er ikke fint å lyvlytte!" Jeg ser vekk. Stemmen hans fortsetter, men jeg klarer ikke å høre helt etter. Han vil bare at jeg skal få skyldfølelse, noe som egentlig funker ganske bra. Kanskje de hadde en veldig privat samtale, men det har ingenting med at han har løyet for meg. Han prøver bare å skifte emne. "Det er det eneste du bryr deg om?" mumler jeg og rister svakt på hodet før jeg flytter blikket mitt ned mot bakken. Tårer samler seg i øyekroken. Han stopper å snakke.
"Du bryr deg ikke om at du har misbrukt den fysiske kontakten altså? Eller at du har løyet til meg? Alt handler om tyvlyttingen?" Jeg ser opp på han med triste øyne. Han biter seg svakt i leppen. "Unnskyld, men jeg og Egil snakket om private ting, utrolig private ting. Hva annet hørte du at vi snakket om?" "Jeg hørte bare det med kraften min, og at Egil også vet om det". Han nikker, men øynene er urolige. "Det må ha vært tilfeldig at du ikke hørte noe før eller etter. Fordi vi snakket om helt private ting!" Jeg nikker et svakt nikk. "Maria da, kom hit!" Emre drar meg inn i en klem. Jeg nekter ikke. Det er så lenge siden jeg har kjent de store sterke armene rundt meg. Hans store kropp kjennes så god rundt min lille. Jeg har virkelig savnet dette. Den gode varme følelsen som går gjennom kroppen min når han holder rundt meg.
Plutselig avbryter noen oss. "Emre! Maria!"
God jul alle sammen! ❣️
Ja jeg vet, utrolig koprt kapittel, men jeg skal prøve å legge ut et til kapittel senere i dag 😊
YOU ARE READING
Den sterkeste
VampireJeg er ikke som dem. Jeg var aldri som dem. Jeg kommer aldri til å være som dem. Maria er en vampyr, men ikke en vanlig vampyr. Etter at foreldrene hennes bet henne 2 ganger for å prøve å drepe henne, ble hun i stedet den sterkeste vampyren noen si...
