Den sterkeste

Gjør deg klar

"Ok, da kan alle stille seg inntil veggen!" Jakob går tilbake til plassen sin. De andre i de Mektige sitter allerede på plassene sine. Roger står ved Lina sin plass. Han gir meg et svakt smil. Jeg gjengelder smilet. 

"Maria, still deg midt i rommet". Jeg tar et par skritt mot høyre og ser rundt meg. Det er akkurat 18 personer i rommet, uten meg. "Vi gjør det slik at 1 og 1 skal kjempe mot Maria med kreftene deres! Og vi starter med guttene, Oskar du er først." Henrik snakker høyt og tydelig, som om han holder en høytidlig tale til mange tusen.  

Jeg ser bort på guttene. En høy gutt med ganske kort hår tar et par skritt ut fra veggen. "Jeg skal ikke kjempe mot deg. Kraften min er å kjenne at adre har krefter, og du er full av dem. Jeg kan nesten se energien rundt deg," han avslutter med et lite bukk mot meg. "Lykke til alle sammen!" legger han på og tar de få skrittene tilbake. 

"Jeg skal heller ikke kjempe mot deg". Gutten ved siden av Oskar tar et par skritt ut fra veggen. "Jeg har skjoldkraften, men senere skal jeg lære deg å utvikle den kraften. Gled deg til det," sier han og gir meg et smil. Jeg gir han et smil og nikker. 

"Dette er så frustrerende!" Sack står et par meter fra Maria. "Jeg kan ikke lese tankene dine, og det irriterer meg. Jeg kan lese alle andres tanker i dette rommet utenom dine og Steffen sine". Jeg ler en liten latter. "Det er ganske frustrerende ja, i hvertfall når du kan lese tankene til noen, men de vil ikke det så de tenker kun på en tilfeldig ting," sier jeg og trekker på skuldrene. "Ja, det er enda mer frustrerende!" Sack begynner å le han også. 

"Da er det oss to," Willy gnir håndflatene mot hverandre. "Maria, du har ikke lov til å bruke andre krefter enn samme kraft som Willy!" Jeg snur hodet mot Jakob. "Men jeg har aldri lært kampteknikker". "Du kommer til å klare deg, stol på deg selv!" Gustav gir meg et vennlig smil og en tommel opp. Jeg puster dypt inn og snur meg mot Willy. 

"Klar? Ferdig? Gå!" Willy kommer løpende mot meg. Jeg bøyer knærne mine og ser på han. Når han er rett foran meg, bøyer jeg meg helt ned så han bommer på meg. Jeg snur meg mot han. Han kommer løpende mot meg igjen. Jeg tar et godt grep rundt livet og slenger han opp i været. Han snurrer et par ganger og lander på huk foran meg. Øynene hans stirrer på meg. Han reiser seg sakte opp. Jeg følger med på hver bevegelse han gjør. Plutselig hopper han mot meg. Han tar tak i armene mine og gjør en brå bevegelse, så jeg står med ryggen inntil magen hans. Hendene hans har et godt grep rundt armene mine. Jeg prøver å komme meg ut av grepet, men han holder meg for hardt. "Hvordan skal du komme deg ut av grepet nå?" Willy snakker med en munter tone. Jeg tar et dypt innpust og løfter albuene mine litt opp før jeg dytter de bakover inn ribbeina hans. Han slipper og tar et par skritt bakover. "Sånn skal jeg komme meg ut av grepet," sier jeg og etterligner stemmen hans. Han nikker og gir meg et overrasket smil. "Hvor har du lært det? Ingen har noen gang kommet ut av det grepet der," han ser overrasket på meg. Jeg trekker svakt på skuldrene. "Jeg lærte det fra en eller annen film". "Ok, jeg tror vi sier det er uavgjort mellom dere," Jakob klapper hendene sammen og flytter blikket fra meg til Willy. "Bra kamp!" Willy strekker hånden ut mot meg. Jeg nikker og tar den. "Bra kamp, ja!"   

"Ok, Avar! Din tur!" "Altså," Avar tar et par skritt ut fra veggen. "Jeg har den kraften hvor jeg kjenner om det kommer til å skje noe negativt, og jeg kjenner allerede hvor jeg kommer til å få vondt hvis jeg skal slåss mot Maria!" Han tar de skrittene tilbake, slik at han står på rekke med de andre igjen. 

"Gret, da er det sistemann ut, Kristian!" Gutten ved siden av Avar tar et par skritt ut. Han har helt kort hår, og klærne han har på seg er uvanlige. Det er en helt stram drakt, nesten som en våtdrakt. "Min kraft er å bli usynlig, dette skal bli kjekt!" Kristian snakker høyt og tydelig, så forsvinner han. Jeg ser rundt meg, men han er her ikke. Plutselig kjenner jeg et slag i ryggen. Slaget er så pass hardt at jeg faller i bakken. Konsentrer deg, Maria! Han har gjort seg usynlig, det betyr ikke at du ikke kan bruke dine krefter på han. Jeg reiser meg opp, og lukker øynene. "Hva er det hun gjør?" Jeg kan kjenne hvor tankene kommer fra. "Ok, dette skal bli enkelt!" Jeg dukker unna slaget hans. Deretter sparker jeg han i siden. "Hvordan vet hun hvor jeg er?" Selv om han er usynlig, kan jeg slå og sparke han? Det er bare kroppen som blir gjennomsiktig, men kroppen er der. Betyr det at jeg kan ta på han? "Ok, hun bruker kreftene på meg, så pass har jeg forstått!" Han prøver å sette krokfot på meg, men jeg klarer å hoppe over. "Hvordan? Kan hun se meg?" "Ok, nok! Vi har sett nok," Gustav gir et svakt nikk til både meg og Kristian, som har gjort seg synlig nå. 

"Da er det jentene sin tur," Jakob gir meg et smil og ser bort på jentene. 

Jeg legger ut i dag, og ikke imorgen😊

Kanskje jeg får lagt ut et på onsdag også 😘

Spørs hvor mange kommentarer og votes jeg får  😛