Den sterkeste

Er hun virkelig den sterkeste?

"Da har alle prøvd kreftene sine på Maria". Alle i de Mektige reiser seg og begynner å klappe. Deretter begyner de andre også å klappe. "Utrolig sterk!" "Så ung, og så sterk!" "Helt fantastisk!" "Wow!"

"Jeg foreslår at flere bruker kreftene på henne samtidig," sier Kristian. "Ja, vi tenkte det, men akkurat nå skal hun få hvile litt". "Takk," jeg bukker et lite nikk mot de Mekitge deretter mot alle jeg har kjempet mot. Så går jeg ut. Det siste jeg hører er mye snakking fra de jeg kjempet mot. Jeg er ikke helt sikker hvor jeg skal gå, så jeg begynner å gå mot rommet mitt.

Jeg går forbi rommet til Elise, helt stille. Deretter går jeg forbi rommet til Morten og Miranda. Der er det også helt stille. Når jeg går forbi rommet til Emre og Egil, hører jeg lyder. 2 stemmer snakker sammen.

"Hun har jo blitt bitt 2 ganger av foreldrene sine, og hun var født halvt vampyr, halvt menneske". Jeg kan ikke noe annet enn å gå helt bort til døren. "Men hvordan går det med deg og Maria?" Stemmen til Egil høres godt selv om det er en vegg som skiller oss. "Meg og Maria?" "Ja, dere holder jo på, gjør dere ikke?" Jeg og Emre? Holder vi på? "Jeg er faktisk ikke helt sikker. Det er så vanskelig å lese henne". "Ja, da jeg likte henne syntes jeg også det var vanskelig, men det var noe jeg likte ved henne også". Så Egil likte meg? Men så fant han Majvor. De er jo så forelsket. "Da jeg likte henne? Liker du henne ikke ennå?" "Jeg er ikke helt sikker. Da Majvor sa sine følelser, begynte jeg å tenke på Majvor på samme måte som hun tenkte på meg". "Så du likte ikke Majvor egentlig?" "Jeg likte henne som en god venn, også da hun sa hun likte meg, tenkte jeg på det en stund, også begynte jeg å like henne". Så han likte henne egentlig ikke? "Så du bare dumpet Maria". "Maria likte meg aldri".

Jeg tar et par skritt vekk fra døren. Maria likte meg aldri? Jeg likte Egil jo. Vi kysset jo. Jeg likte han, det er han som ikke likte meg. "Hvordan vet du det?" "Jeg bare vet det". Han bare vet det? Han vet ingenting om meg! "Nei, du vet ikke det. Jeg tror Maria likte deg, men hun er så usikker på seg selv" "Og hvordan vet du det?" Hvordan vet Emre at jeg er usikker på meg selv? Han kan jo ikke kjenne følelsene mine? Kan han vel? Jeg ser tomt på døren. Venter på svar fra Emre. "Fordi jeg kan føle følelsene hennes! Jeg har kommet meg gjennom skjoldet hennes!" Jeg kan ikke noe annet enn å gape. Har han kommet seg gjennom skjoldet mitt? Nei, nei nei! Han kan ikke det! "Vent? Har du klart å komme deg gjennom skjoldet hennes etter hun har blitt så sterk?" Jeg tar et par skritt mot døren og lener meg inntil, selv om jeg hørte helt fint der jeg sto. "Ja! Jeg kom meg gjennom skjoldet hennes! Og jeg kan føle følelsene hennes når jeg er i kontakt med henne! Hvis jeg er i fysisk kontakt med henne, kan jeg også føle det psykiske!"

Jeg går tilbake de skrittene igjen. Nei! Han kan ikke! Jeg ser ned på hendene mine som om de er blitt misbrukt. Han kan ikke ha kommet seg gjennom skjoldet mitt! Det er umulig! Jeg kjenner at et par tårer bygger seg opp i øyekroken. Hvorfor begynner jeg å gråte? "Hvorfor har du ikke fortalt det før?" Det lurer jeg også på. "Fordi, jeg ikke vil at andre skal vite det! Dette er den eneste måten jeg kan komme til Maria!" Den eneste måten å komme til meg? Å misbruke kreftene mine? Jeg gnir meg på tinningen. Slapp av Maria! Det går fint! Du skal bare ikke la han ta på deg. "Hva mener du?" "Jeg liker Maria, men hun stenger bare alle andre ute. Det at jeg kan føle hva hun føler gir meg en fordel til å vite hva jeg skal gjøre når eller si når hun er i de forskjellige humørene sine". En tåre renner ned kinnet mitt. Han vet hva jeg føler? Hvorfor har han ikke sagt det? "Men burde du ikke si dette til de Mektige?" "Nei, fordi da kommer Maria definitivt til å få vite det!" Jeg har allerede funnet ut av det. "Greit, jeg skal holde det hemmelig". "Lover? Broderløftet!" "Greit, broderløftet!" Jeg hører at de klapper i hendene og lager en rar lyd med munnen.

Så de har bare ikke tenkt å si noe til meg? Ikke Egil engang? Jeg begynner å gå mot rommet mitt. Hvor lenge har han kunnet føle følsene mine? Fra nå av skal han ikke ha fysisk kontakt med meg. Å misbruke kreftene mine, er ikke måten å komme nærmere meg på. Eller han misbruker ikke kreftene mine, men for meg føles det som at han gjør det. Jeg sukker mens går inn på badet og stiller meg foran speilet.

Hvorfor renner det tårer ned kinnene mine? "Hva er det som skjer med meg?" mumler jeg. Tårer renner og renner. Jeg ser på øynene mine. De er like fine som om jeg aldri har grått. Jeg ville trodd de hovnet opp eller ble røde, men de holder seg like fine. Jeg ser ned på leppene mine. Underleppen skjelver litt, men ellers er det ingenting gale med dem. De er ikke tørre og det ser ut som jeg har brukt en lyserød leppestift, noe jeg ikke har. Jeg ser på huden i fjeset. Ikke en eneste kvise eller rynke. Det ser ut som jeg har brukt de beste kremene. Jeg sukker. Kinnbeina mine er markert. Det ser ut som jeg har brukt bronzer. Kinnene har en svak rosafarge. Håret er brunt med noen lyse striper.

Det ser ut som jeg har brukt sminke i fjeset selv om jeg ikke har det. Hvorfor? Øyenbrynene er fullt inn. Øyenvippene mine er lange, Kinnene er i en svak rosafarge. Kinnbeina er markerte. Leppene er svak rødfarge.

Alt var var bare løgn?

Egil liker meg ikke. Kasper liker meg ikke. Georg liker meg ikke. Roger liker meg ikke. Emre liker meg ikke. Alle er bare forhekset av skjønnheten min?

Jeg fikk ikke lagt ut kapittel i går 😅
Derfor legger jeg ut i dag 😊