Den sterkeste

Jentenes krefter

"Ok, Dorthea hvis hva du kan!" En jente med lyst langt hår tar et par skritt frem. "Kraften din?" Jeg ser på henne, men det lyser ikke energi fra henne. "Jeg har ikke en spesiell kraft, men jeg har gått på karate, taekwondo, judo, aikido, wushu og gymnastikk". Jeg snur meg mot de Mektige. "Og dere vil at jeg skal kjempe mot henne?" Dorthea begynner å le. Jeg snur meg mot henne og gjør meg klar for kampen. "Lykke til," hun snakker med en positiv tone. "Lykke til du og, selv om du sikkert ikke trenger det," det siste mumler jeg. Hun ler en liten latter.

"La kampen starte!" Dorthea begynner å ga sakte mot meg. Jeg tar et par skritt bakover. Aldri i livet at jeg kommer til å vinne over henne. "Det ser ikke lyst ut for henne," kan jeg høre Avar mumle til Willy. Nei, jeg tror heller ikke det. Dorthea sparker et høyt spark som nesten treffer hodet mitt, men jeg klarer å dukke unna. Hvordan er det mulig å hoppe så høyt? Jeg prøver å sparke henne i skulderen, men hun tar tak i foten min. Dette går ikke bra. Jeg prøver å dra foten tilbake, men grepet er fast. Med en rask bevegelse vrir hun foten slik at jeg mister balansen og faller i bakken. God damn it......

Jeg reiser meg raskt opp igjen. Fokuser Maria! Selv om hun har gått på alt det hun har gått på, betyr ikke det at du ikke kan slå henne. Ehhh, jo! Jeg har aldri gått på noe kampsporter. Dorthea kommer løpende mot meg og skal til å slå meg i fjeset, men jeg klarer å ta hånden. Jeg snur kroppen min og slenger henne over skulderen min slik at hun lander i gulvet på ryggen.

"Ok! Vi har sett nok! Det ble uavgjort!" Lina snakker med en anstrengt stemme, som vanlig. Jeg rekker en hånd til Dorthea. "Takk," hun gir meg et smil. "Du må virkelig lære meg hvordan du hopper så høyt," sier jeg og ler en liten latter. "Ja, det skal jeg".

"Da er det vel meg". En lav jente tar et par skritt fra veggen. "Diana," hun rekker frem hånden. "Hyggelig å møte deg, Diana". Vi tar et par skritt vekk fra hverandre. Diana ser på meg. Rett inn i øynene mine. Øynene hennes skifter farge. De går fra lysebrune til en rødfarge. Prøver hun å bruke kraften sin på meg? Jeg ser bort på de Mektige. Hva er det hun prøver på? "Unnskyld, men kan jeg spør hva kraften din er?" Jeg ser usikkert bort på Diana. "Kjente du ingenting?" Hun ignorer spørsmålet mitt. "Nei? Hva burde jeg føle?" "Kraften min er å få andre til å miste hukommelsen," sier hun. Jeg nikker. "Men jeg mistet ikke hukommelsen?" Jeg sier det mer som et spørsmål enn en utsagn. "Det er på grunn av skjoldet ditt". Jeg snur meg mot Georg. Åja, jeg hadde nesten glemt det. Jeg nikker.

"Da er det Alida. Hun jobber med de 4 elementene, vann, jord, vind og flamme". Alida tar, som alle de andre har gjort, et par skritt fra veggen. Håret hennes er krøllete. Ikke sånn cazy krøllete, fine store krøller. "Her får du bruke alle kreftene dine, unntatt smerteillusjon," sier Jakob. Jeg nikker. En stor vannbølge reiser seg opp bak Alida. Jeg får store øyne. Hvordan fikk hun vannet hit? Jeg trodde hun måtte ha de 4 elementene for å jobbe med de. Bølgen beveger seg mot meg. Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke en kraft som kan hindre at bølgen treffer meg! Tenk, Maria! Hvilke krefter har du? Du har skjold, smerteillusjon, høre tanker, flytte på ting..... Flytte på ting!

Jeg ser på bølgen. Flytte deg vekk fra meg! Flytt deg mot Alida. Bølgen stopper opp. Det funker! Bølgen forsvinner rett foran Alida. "Hvordan klarte du det? Har du denne kraften også?" Jeg rister på hodet. "Jeg kan flytte på gjenstander". "Men da er det nesten ikke vits for meg!" "Jo, prøv å bruke de andre elementene," Jakob snakker i en rolig tone. "Greit," Alida trekker på skuldrene. Jeg ser på henne. "Hva er det egentlig jeg kan prøve på? Det må være noe som går raskt. Flammeballer!". Hun sikter hånden mot meg. Plutselig kommer en ildkule mot meg. Jeg dukker unna. Det var ikke en overraskelse, men jeg blir overrasket alikevel. Hun skyter en til, men jeg dukker unna den også. "Ok, vi har sett nok! Celin, din tur!" Jeg snur meg mot de Mektige. Deretter snur jeg meg mot jentene.

Det er 3 jenter igjen. Jeg begynner å kjenne at en hodepine bygger seg opp. Skjerp deg Maria! Du klarer 3 jenter til! Dette er en god trening for deg! Du trener jo nesten aldri uansett.

"Lykke til da," Celin rekker hånden ut. Jeg tar den, samtidig som jeg sier: "Takk, du og!" Jeg skal ta hånden tilbake, men hun holder hånden min. Hvorfor slipper hun ikke hånden min? Jeg ser ned på hendene våre. En gnist danser mellom hendene våre. Elektrisitet. Hvorfor kjenner jeg det ikke? "Du kjenner ingenting?" Jeg ser opp fra hendene våre og inn i øynene til Celin. "Nei, jeg kjenner det ikke". Hun gir meg et lite nikk og slipper hånden min. Deretter løfter hun armene over hodet. "Hvis hun ikke kjente elektrisiteten i hånden, la meg se om hun kjenner dette!" Jeg ser over meg. Et lynnedslag kommer mot meg, men jeg klarer å kaste meg til siden så det treffer bakken i stedet for meg. Jeg ser bort på de Mektige. Har de lyst til å drepe meg eller? "Vent litt Maria". Jakob reiser seg. "Du kjente ikke elektrisiteten i hånden?" Jeg rister på hodet. "Hvor stor er da sjansen for at du kjenner lynnedslaget?" Jeg trekker på skuldrene. "La Celin prøve å kaste et lynnedslag på deg". Så de har lyst til å drepe meg altså? Jeg puster dypt inn og ser bort på Celin. "Klar?" Celin hever armene. Jeg nikker og lukker igjen øynene.

"Kjenner hun det ikke?" Kan jeg høre Sack hviske. "Nei, det virker ikke slik". mumler Steffen. Jeg åpner øynene. Elektrisitet danser foran øynene mine. Jeg ser ned på hendene mine. Det er ikke bare foran øynene mine de danser. De danser over hele kroppen min. Jeg løfter armene opp. Elektristeten følger etter. Jeg plaserer hendene nesten inntil hverandre med håndflatene mot hverandre. Elektristeten slår seg sammen. Jeg trekker øyenbrynene sammen og konsentrer meg om å bevege på den. Elektristeten former seg til en ball.    

"Du kjenner ingenting?" Jeg ser bort på de Mektige. Georg ser på kroppen min, deretter på ballen jeg har formet. Jeg rister på hodet. Elektrisiteten stopper opp. Jeg snur meg mot Celin. Hun har sikkert tatt den vekk. 

"Kaja, din tur". "Hvordan går det?" En jente med langt brunt hår stiller seg opp foran meg. "Det går fint med meg," sier jeg og gir henne et smil. Hun smiler tilbake. "Hva med de Mektige? Hvordan synes du de er?" Jeg snur meg mot de Mektige. "De er hyggelige de? Hvorfor lurer du?" "Nei, nei, jeg bare lurte". Kaja snakker i en rar tone. Selv om jeg ikke kjenner henne, er det en så unaturlig tone at jeg må se bort på henne. "Hva synes du om alle som er inne i dette rommet? Synes du de er svake?" Jeg trekker øyenbrynene sammen. Hvilket spørsmål er det? "Nei, jeg synes ikke de er svake. De er ikke svake i det hele tatt". "Men det ser ut som du kjeder deg". Jeg rister på hodet. "Jeg kjeder meg ikke i det hele tatt. Det er fantastisk å se kreftene til alle sammen". "Sikker på det? Det ser ut som du kjeder deg ganske mye". Jeg fortsetter å riste på hodet. "Nei, jeg kjeder meg ikke i det hele tatt". "Jeg gir opp". Kaja kaster armene ut til sidene og lar de falle slapt til sidene. "Gjorde jeg noe gale?" Jeg ser bort på de Mektige, men de bare smiler. "Jeg kommer meg ikke inn i hjernen din. Kraften min er å manipulere hjerner, altså få andre til å mene andre ting, men din hjerne er umulig. Jeg forstår meg ikke på den". Kaja går tilbake til plassen sin.

Det er det hun har prøvd på det. Derfor har hun spurt meg om mye rart, hørt hva jeg mener og prøvd å få meg til å mene det andre. Det funket ikke så bra. Jeg la ikke merke til det engang.

"Sistemann er Anita!" Anita stiller seg foran meg og ser på meg. Jeg ser på henne også. Håret hennes er sjokoladebrunt og øynene er himmelblå. Fjeset hennes er rynkefritt. Leppene er fyldige og lyserøde. Hun er utrolig vakker. "Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre," mumler hun og biter seg svakt i leppen. "Jeg vet desverre ikke kraften din, så jeg vet ikke hva du kan gjøre". "Jeg har ekstra skjønnhet, men hun har jo like mye skjønnhet som meg. Skjønnheten bruker jeg for det meste på gutter, har faktisk aldri brukt det på en jente". "Jeg har ikke den kraften," sier jeg og ser bort på de Mektige. Alle ser på meg med et lite smil. "Vel, jo egentlig". "Men vi har ikke sagt noe spesielt fordi det er en kraft som kun virker på spesielle folk". Jeg nikker og snur meg tilbake til Anita. "Altså du kan få andre til å like deg, falle for deg, men det er kun hvis det kjønnet liker det kjønnet du er. Så jeg kan ikke få deg til å falle for meg fordi du ikke er lesbisk, men jeg kan få Georg til å falle for meg fordi han liker det motsatte kjønn". Jeg nikker. 

Så jeg har enda en kraft jeg ikke visste om. Skjønnhet.........

Jeg fikk lagt ut i dag 😊

Håper dere liker det😘

Hvilken kraft ville dere hatt hvis dere måtte valgt 1? 😛