...Donovan...

129 19 16
                                    

Me duart qe me dridheshin ndeza makinen.Rrotullova timonin,teksa rruazat e djerses u formuan ne ballin tim.Makina dukej se fluturonte ne rruget e asfaltuara.Cdo sekond qe kalonte dukej si nje perjetesi,duke i thyer kufijte e durimit tim.Cdo kthese,cdo trafik i vogel qe hasja,dukej sikur tallte lutjen time te deshperuar qe koha te levizte me shpejt.

-Zot,ki meshire,-thashe duke ndjere veten te dobet.-Mos ma merr edhe ate.Jo tani.

Zemra me rrihte ne gjoks.Gjithcka ishte e mbytur ne nje kakofoni frike dhe ankthi.Motorri i makines gjemonte ne veshet e mi,duke u pershtatur me intensitetin e emocioneve te mia.Ne cdo meter qe pershkoja,dukej se nuk ishin rrotat qe rrotulloheshin,por vete mendja ime.Mendja filloi te luante skenare te tmerrshem.Kujtimet qe kisha me Selian,u korruptuan nga frikerat e mia me te keqija.

Me ne fund,makina u ndal para shtepise se saj,duke lene gjurme frenimi te forte,ne rruge.Dola nga makina me kembet qe rendonin si plumb.Morra armen e sherbimit,nga sedilja e makines dhe e karikova.Me syte e mi arrije te shoh qe dera kryesore eshte e hapur.Afrohem dhe e shtyje,teksa fillon te kercase frikshem.Nje dridhje me pershkon shtyllen kurrizore,ndersa nje ndjenje e pakendshme vendoset ne stomakun tim.Hedh hapat e mi me armen qe rri e leviz nga te gjitha anet.Mund te dukej gabim qe ika vetem por ne te vertete,koha nuk premtonte.

Ndersa bej nje hap,me hezitim perpara,shqisat e mia rriten dhe behen vigjilente.Aroma e zbehte e ajrit te ndenjur,perzihet me nje arome te cuditshme qe deri diku duket si aroma e nje kasaphaneje.Ngjes shkallet qe te cojne per ne katin e dyte,ku Selia qendronte per periudhen e studimeve.Drita e ngrohte artificiale,qe ishte liruar si pasoje e deres se hapur,krijonte nje hije te madhe te shtrire ne toke.Mbaj vesh per ndonje zhurme qe mund te vije,teksa i afrohem hyrjes.E shtrengoj armen me forte.Gishtat e mi gjurmojne kembezen e armes qe eshte gati per t'u terhequr.Kaperdihem forte dhe me nje levizje te shpejte trupi e drejtoj armen kur perballem me hyrjen e dhomes se Selias.Ajo c'ka me serviret duket se me mbyt.

-SELIA !-therras dhe vrapoj drejt saj.

-Donovan...ti erdhe...

-Sigurisht,sigurisht.

I shquaj plagen qe ka ne fund te barkut,teksa me te shpejte terheq mbulesen e tavolines,qe e kam aty prane.E mbeshtese Selian ne kraharor dhe vendos mbulesen mbi plagen e saj,per te ndaluar gjakderdhjen e metejshme.

-Gjithcka do te shkoje shume mire,ne rregull ? Gjithcka do te shkoje mire.

Nxjerr telefonin tim dhe formoj numrin e ambulances me duart qe protestonin ta benin.

-Jam detektiv Mejfajer,kerkoj urgjentisht nje ambulance ne rrugen Cetellman,-them dhe mbyll telefonin.

-Mjafton qe tani je ketu...tani mund...te shoh ne pafundesi.

-Mos fol keshtu.

Mundohem shume te jem gjakftohte dhe ti fale Selias qetesi se asgje nuk i kanoset.Vazhdoj te ushtroje presion mbi plagen e saj,mes lutjesh qe kjo gjakderdhje te ndaloje,derisa ambulanca te mberrinte dhe ajo te ishte gati per nderhyrje.

-Ishte zoti...Roxher...

-E di,e di thjesht vazhdo ti mbash syte hapur,me degjon ? Mos ki frike,cdo gje do shkoje mire.Jam ketu.

-Nuk kam...frike,-tha mes kollitjesh.

Hemorragjia i mbushi gojen duke e bere ti vershonte nga dy anet e gojes.Gjaku i vertete nuk mund te krahasohej me ate qe perdorej ne filma,ashtu si edhe vdekja.Nuk ka asnje sasi tmerri qe mund te pergatise nje person per te pare zbaticen e jetes tek nje person tjeter,mungesen e shpreses per t'u bere me mire apo grisjen e shpirtit.Kolla tronditi plagen e saj qe,pavarsisht presionit,pellgu i gjakut u erresua dhe njolla u perhap edhe me shume,duke perfshire edhe pellembet e mia.Terheq duart nga mbulesa dhe e ze koken me to.

🍎 Lista e mekatareve 🍎Where stories live. Discover now