Dragehjerte

Kapittel 8 - Tilståelser

*Daniel*

- Det nærmer seg bursdagen til Kaira nå. Bare 12 dager igjen. Sier jeg til Oscar da han har fått satt seg i stolen overfor meg. Vi er ferdige med et 3 timers møte sammen med Henrik. Vi har forsøkt å planlegge hva vi må gjøre når den tiden kommer, eller hvis den kommer, hvordan vi skal forsvare territoriet. Hvordan vi skal organisere det. Og hvordan vi best mulig kan beskytte Kaira. Vi har også diskutert hvem vi kan stole på i Tharnak, hvem er på vår side? Ja, for nå er det faktisk slik at det er vår og deres side. Jeg vil ikke dra flokken inn i en krig, men hvis det er eneste løsningen på det.. hvilket valg har jeg? I hvilket utfall kommer flokken best ut av det? Jeg ser det slik at monarkiet er det ingen som kan velte. De står fjellstøtt i stormen. De er drager for svarte! Og det er langt flere som støtter monarkiet enn de som er mot det. Jeg tror at opprørene egentlig er flere små. Ikke alle er med for å styrte dragene. Jeg tror de fleste er med av flere små grunner. Jeg har vurdert frem og tilbake i flere timer om jeg burde reise rundt å snakke med andre alfaer. Men Oscar mener det er for farlig. Og som Alfa kan jeg ikke forlate territoriet og flokken nå som det er opprør. Flokken vil være utsatt, og jeg vil være i fare. Jeg er Alfa, med alfastyrke. Men selv ikke jeg er uovervinnelig med mange mot en. Og hva da med Kaira? Kan jeg bare forlate henne i flokkens varetekt? Det kommer til å bli katastrofe! Men kanskje jeg som den største alfaen, skal samle alle inn til et møte? Et nøytralt møte der det skal være fred?

- Når er den? Spør Oscar og møter blikket mitt nysgjerrig. De trygge øynene hans får nervene mine til å roe seg litt.

- 18. August sa hun. Men herregud, Oscar, hva gjør jeg? Spør jeg og Oscar lener seg frem og hviler albuene mot knærne.

- Det er jo en dag du har ventet lenge på nå. Det er dagen hvor ulven hennes vil få stor innvirkning på Kaira. Jeg tror Kaira vil få øynene sine opp for deg. Ikke bare øynene. Hun vil åpne seg. Stole på deg. Stole på ulven sin. Hun vil som andre som har en make, se deg. Ikke som alfa, men som deg, Daniel. Sin make. Men jeg tror hun vil ha en del spørsmål, for ulven vil garantert ha oppdaget deg lenge før. Jeg vil tro du allerede nå merker at ulven har akseptert deg. Svarer Oscar.

- Ja. Jeg merker det. Ulven i henne har oppdaget meg og akseptert meg og valgt meg, allerede 3 uker etter jeg bet henne, kjente jeg det. Men Kaira... Alt er annerledes med Kaira. Kaira er jo så sint for det. At jeg bet henne. Hvordan skal jeg liksom forklare at jeg ikke bet uten grunn, men at ulven min fant sin make og markert henne? Jeg gjorde henne til ulv, Oscar, og for henne er det en stor forbrytelse. Jeg tok fra henne livet hennes. Hun vil ikke se at det ble gjort av kjærlighet? Hvordan kan hun forstå at jeg gjorde det for kjærligheten? Ulven er meg, og jeg er ulven. Hun vil ikke forstå at ulven kan ta over kontrollen. Svarer jeg og Oscar ser betenkt på meg.

- Kanskje du burde forklare det ukomplisert og før hun fyller år? Spør han og jeg nikker.

- Jeg er nødt til det. Men jeg er redd, Oscar. Svarer jeg og grøsser ved tanken. Han ler. Han ler seg skakk der han sitter.

- Og det har du god grunn til Daniel! Dama di er gal! Hun har et fryktelig temperament! Sier han og jeg smiler tilbake.

- Hun har det. Men gud, hun er herlig! Jeg liker jenter med litt temperament. Svarer jeg og ler jeg også. Men så når en merkelig lukt meg. Både jeg og Oscar ser på hverandre og snuser i luften. Et brak får meg til å hoppe opp av stolen. Hva er det her?

- Det lukter røyk. Sier Oscar og så ser han forskrekket på meg.

- Brann! Utbryter jeg og skal til å styrte mot døren da den rives av veggen med hengslene og deler av veggen rives av med den. Jeg glor forskrekket på Kaira som brått står der. Hun kaster veggen og døra fra seg.