Dragehjerte

Kapittel 36 - Sammenkomsten

- Alle er på plassene sine. Sier Oscar og stiller seg ved siden av meg ved vinduet. Det er 1 time siden vi fikk melding om at flokkene nærmer seg. Jeg forsøker å ha så mye is i magen som jeg bare kan, men jeg klarer ikke å skyve nervøsiteten til siden helt 100 prosent. Den gnager meg på innsiden. De andre alfaene kommer til å flå meg levende. De kommer til å godte seg over den.

Jeg kan ikke vise meg svak. Jeg har et rykte jeg må opprettholde.

- Og barna, er de på plass? Spør jeg og Oscar nikker.

- Du! Dette kommer til å gå bra! Ingen kommer til å prøve seg på vårt territorium, i vår borg! De er i undertall! De har for mye å tape på det. Dessuten er det ingen av dem som samarbeider! Sier Oscar og forsøker å muntre meg opp.

- Det vet vi faktisk ikke, Oscar. Borghus og Nidsjø og Mørkesletta kan faktisk samarbeide og konspirere mot oss og monarkiet! Borghus og Nidsjø har et horn i siden på meg. De kommer ikke til å spille på lag med meg uansett hvordan møtet kommer til å gå. Hvis jeg støtter monarkiet, kommer de til å gjøre det motsatte! Svarer jeg dystert.

- Ikke hvis de andre flokkene også støtter dem! Jeg tror du har større innflytelse enn du tror du har. Du er som en leder for alle, som en konge blant ulvene! Hvis det hadde vært sånn at ulvene også hadde kongelige, ville du vært en konge, Daniel. Det er helt sant! Svarer Oscar og jeg grøsser. Det høres ikke bra ut! Bare ingen foreslår noe så idiotisk! Tharnak har bare en kongefamilie, og det er Dragon! En simpel Hertug kan ikke måle seg med dem. Jeg ønsker ikke å ha en slik posisjon blant ulvene. Det er helt sykt!

- Det hjelper ikke akkurat på prestasjonsangsten min, Oscar. Ikke noe press, neida. Svarer jeg og Oscar smiler.

- Jeg kommer til å være der sammen med deg. Henrik, Herman og Ulrik også.

- Jeg vil ha Ulrik på vaktrommet. Han må følge med på kameraene sammen med de øverste jegerne. Henrik og Herman er mine sikkerhetsvakter. De er mesterjegere, de er best egnet til å være tilstede under møtet. Ulrik må følge med, og om ting går skeis så må flokken være klar til å rømme borgen med en gang. Sier jeg bestemt. 

- Kommer Kaira til å være med? Spør Oscar og jeg stirrer ut mot den mørke skogen under oss. Hun er prinsessen i landet. Hun er min make. Min Luna. Hun burde være der. For synsskyld, men også fordi hun har en sentral rolle i flokken og i landet. De andre Lunaene kommer ikke til å være tilstede under møtet, fordi det er en gammel skikk at de ikke er det. Kommer Kaira, kommer de også til å være der. De finner seg ikke i mindre. Jeg er moderne. Jeg tenker ikke at Lunaen skal holde seg bak alfaen. Men ved siden av, som en likeverdig leder, slik min mor var det.

- Jeg vet ikke riktig enda. Du så Kaira i sted. Hva som skjer med henne for tiden, er vanskelig å forstå. Kan jeg ha henne med på møtet om hun er like ved å miste kontrollen over seg selv? Jeg er ikke i tvil om at dragen hennes føler seg utrygg! Kaira er temperamentsfull, impulsiv, og hun tåler lite før det smeller. Men det tror jeg kommer like mye av dragen hennes. Hun har forandret seg mye, fått mer tillit til meg og flokken, blitt mer harmonisk og hun har blitt ett med ulven og ser ut til å ha god kontroll på den, så er alt så skjørt. Det ser ut til at ting kan rakne fort. Og den kontrollen og harmonien hun har bygget opp over tid, blir borte. Det er dragen igjen. Hvis den føler seg utrygg, angrepet, går ting i svart for Kaira. Sier jeg og må ta en pause og sukke.

- Hun må føle seg sikker, trygg, ivaretatt og at det er hun som har kontrollen. Det var det broren hennes snakket om. Hun kan utslette hele Sørlandet, Oscar! Men samtidig ønsker jeg å gi Kaira en følelse av å være inkludert og at hun er med på å bestemme, med på å lede. Jeg tror det kan trygge dragen og henne. Men da utsetter jeg henne for press, og hun settes på prøve av de andre alfaene. Det er jo ingen tvil om at de vil teste henne på alle mulige måter, og egentlig ønsker å se henne død, fordi jeg blir så mektig med en drage til make! Jeg ønsker å vise både henne og dem at jeg har tillit til Kaira, at vi er et team. At selv om vi ikke har hatt seremonien som binder oss sammen for alltid, så er vi et team. Det er kaos, Oscar! Kaos! Jeg ser oppgitt på ham. Oscar stirrer alvorstynget tilbake på meg.