Dragehjerte

Kapittel 18 - Dragens flamme

*Kaira*

De to siste dagene har vært fine. Jeg og Daniel har brukt dagene sammen inne i flokkhuset. Vi har spist og kost oss. Han har vist meg bilder av familien sin. Han har et eget rom i huset med familietreet sitt. I flere generasjoner har det faktisk bare vært en gutt, en arving til flokken. Men så skjedde det noe, for nesten 1000 år siden. Plutselig begynte Burghamfamilien å få flere barn. Både 3, 4 og 5. Men slektstreet har fokusert mest på arverekkefølgen, og ikke tatt med så mange av slektene utover. Det er nedskrevet i arkivet, men bildene er ikke tatt med av alle på veggen. Daniel ligner veldig på sin far, Thomas. Det samme mørke håret og de samme trekkene i ansiktet, men han har sin mors grønne øyne. Emmanuel, tvillingbroren til Daniel, har sin mors blonde hår og grønne øyne, men sin fars trekk., så de er veldig like! Kunne likeså godt vært identiske. Elvira, søsteren deres, er sin mor opp av dage. Han har fortalt fra barndommen. Den var lykkelig. Familien hadde det bra, flokken hadde det bra. Han fortalte om lange dager hvor han ble med faren sin på forretningsreise til andre territorier. Det var spennende å se andre steder, men møtene var lange. Han fortalte hvordan oppdragelsen var forskjellige for søsknene. Elvira og Emmanuel hadde ikke de samme kravene og forventningene. De trente ikke likt som ham. Han bar alfagenet i seg. De hadde det de også, men han var mye sterkere og raskere enn dem. Nettopp fordi han bar forbindelsen til forfedrene, og skulle bli alfa etter sin far. Elvira og Emmanuel hadde det mye friere. Det var forventet at han tedde seg som den fremtidige alfaen. Han avgjorde tvister i flokken, han utdannet seg innenfor lov og rett, han lærte seg språk, og gikk en streng skole. Elvira og Emmanuel fikk gå på offentlig skole fra de var 12, mens han måtte fortsette å gå på flokkens skole, privat. Etter skolen gikk han og Emmanuel på militærskole. Det var lange tradisjoner der hvor alfaens andre barn gikk på offentlig skole. Det var for å opprettholde normalen ute blant befolkningen. 

Alt er så annerledes fra dragenes måte å gjøre ting på. Jeg vet ikke akkurat hvordan ting gjøres der siden jeg ble satt bort for beskyttelse, men jeg hadde en meget streng læremester som stod for utdannelsen min. Jeg satt lange dager innendørs med en læremester som gav meg innleveringer på kveldstid. Når jeg gikk på offentlig skole rundt omkring, som et vanlig menneskebarn, hadde jeg privatundervisning av læremesteren på kveldstid. Jeg fikk et unikt perspektiv på utdanningen til mennesker og andre raser som følger offentlig skole. Samtidig som jeg hadde egen undervisning, og jeg forstår at det var en grunn til det nå. Jeg gjorde ikke det den gangen jeg gikk på offentlig skole og flyttet rundt. Jeg svartmalte verden, og forbannet vokterne for at de lot meg gå på offentlig skole og tvang meg til å være sammen med andre på min alder. Hvorfor skulle jeg måtte gå på samme skole, i den samme klassen uten at jeg fikk lov til å snakke med dem? Det var så dårlig gjort. Jeg byttet jo navn hver gang også. Vokterne slettet meg fra internett, fra offentligheten, fra skolemappene, hver gang vi flyttet. Jeg eksisterte ikke. Jeg fikk nye falske papirer hver gang. Ny identitet. Jeg er misunnelig på Daniel for den lykkelige barndommen han har hatt.

Daniel har vært en engel disse to dagene. Han har ikke vært for frempå, ikke krevd for mye. Fysisk kontakt reagerer jeg fremdeles på. Jeg takler det dårlig. Selv om jeg klarer mer med Daniel og Johanne enn jeg gjør med noen andre! Men nå er det på tide at jeg trener med Axel igjen! Han drar snart, og jeg trenger å bli flinkere som drage før han drar. Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor jeg ikke kan reise med ham uten Daniel, men jeg bare tenker ikke på det akkurat enda. Unngår temaet liksom. Best sånn, for husfredens skyld.

Axel har tatt meg med utendørs, på ulvenes treningsarena. Bakken er hellebelagt, og ingenting er i veien for voldsom trening her. Jeg har på meg sports bh og tights for anledningen, siden Axel ba meg kle meg lett. Han har bare et par shorts på seg. Vi er barbente begge to. Jeg skal øve på temmingen nå, og han sa det beste var hvis jeg ikke bar sko. Han hadde samme type trening med sin mester etter han ble 18, og skiftet til drage. Han står foran meg i kampposisjon, med øynene igjen. Det blonde håret flagrer så vidt i den svake vinden. Kroppen hans er muskuløs og glatt. Huden er gyllenbrun, og man kan lett tro det er etter lange dager ute i solen, men Dragondrager er alltid brune, har han fortalt meg. Han trekker pusten et par ganger før han brått åpner øynene. Jeg skvetter da han begynner å slå og sparke, som i nærkamp, bare uten partner. Ut fra hender og føtter kommer det flammer. De svinger seg akkurat lik bevegelsene hans og opphører når Axel samler armene sine langs kroppen. Da han åpner øynene danser det flammer i dem. Det så ut som en dans det han nettopp gjorde. Det var flott og se på, og jeg ble mektig imponert.