Alle seks bar spor av å ha blitt forgiftet av ond mørk magi. En magi så sterk at den kunne drepe i løpet av noen sekunder.
Grunnen at Thazarra hadde levd litt lengere enn de andre fem hadde ingen noen forklaring på. Bortsett fra at hennes egen magi var kanskje det eneste som hadde utsatt døden, slik at hun klarte å komme seg til alvebyen. Men der ved bymuren hadde, ble det stopp på hennes krefter, og Thazarra hadde død foran Silvanus's føtter.
Muriel husket godt Thazarras begravelse. Hun hadde sett Silvanus's sorg da han sto ved de dødes kiste. Og hun hadde sett tårene hans da kroppene ble brent til aske.
Tankene hennes ble brutt av prinsesse Nateelas stemme:
- Men det er en ting jeg ikke forstår, og det er: Hvorfor måtte Thazarra og hennes barn være alene i skogen? Hvorfor kunne de ikke bo her på slottet?
Kong Lysandrion og ridder Silvanus vekslet blikk. Alvekongen lot blikket gli over alle de som satt i rommet.
- Jeg vet at det er flere blant dere som har lurt på det samme som min datter, og jeg skal fortelle dere det. Helt fra hennes fødsel ble det oppdaget at Thazarra var annerledes enn de andre i hennes familie. Hun var nemlig en hamskifter.
- En hamskifter? utbrøt Tharal. - Hvordan er det mulig?
- Jeg vet det er mange her som er overrasket, svarte Lysandrion med trist stemme. - Lenge har jeg og Silvanus's familie holdt sannheten om Thazarra skjult. Det er en meget gammel og hemmelig historie i ætten til Silvanus's far. Slike individer som Thazarra forekommer fra tid til annen, med lange mellomrom. En eller annen gang i historiens eller rettere sagt sagnets mørke, var det en stamfar eller stammor som overtrådte det som var tillatt for alver. Så sies det. Om det er sant eller ikke. Det er noe vi aldri får vite. Men, uansett, hvilke sagn eller forbannelse, så var Thazarra en blanding av lysalv og rev. Det samme var hennes barn. De hadde arvet hennes gener.
Ridder Silvanus hadde nå forlatt sin plass ved døren. På tegn fra kongen, gikk han fram, og da han sto foran det kongelige høysete, knelte han. Lysandrion ba han reise seg, og ridderen rettet seg opp. Kongen så på han og nikket. Silvanus snudde seg, og med sorgfull stemme sa han:
- Ærede herrer og fruer, vi var alle bekymret for min søster og hennes barn. Bekymret for at de med sin forbannelse var så sårbar. De kunne vekke uønsket oppmerksomhet. Og dere vet jo alle hvordan folk, også lysalver kan være når de ser ondskap i alt som er annerledes.
- Så det var derfor de måtte bo alene i skogen, sa Tharal lavt.
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
