Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim

Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 70. Kap.

Litt senere på natten kom kong Lysandrion bort til Arnor der han sto sammen med Jarissa og Udelas.

Arnor la merke til den tause bønnen i alvekongens øyne.

- Jeg vet hva du tenker på, herre, sa han. - Jeg har snakket med Udelas og han er helt enig.

Lysandrion så bort på den unge ånden.

- Takk, Udelas. At du vil gjøre dette, betyr mye for både meg og for...

- Jeg forstår, svarte Udelas med myk stemme.

Arnor reiste seg.

- Dette er en seanse som er privat. Jeg tror det er best at vi går inn i et annet rom når vi skal utføre dette.

De andre nikket. Jarissa smilte.

- Jeg går inn til Darami for å se hvordan det går med han. Kanskje han har våknet nå.

- Det er fint, så Arnor. - Jeg kommer etterpå.

Da Jarissa var gått, forlot Arnor, kong Lysandrion og Udelas den store salen hvor alle de andre var, og sammen gikk de bort til den delen av drageslottet hvor Arnor hadde sitt eget rom.

Rommet hans var like vakkert utrustet som resten av slottet. Tjenere hadde ryddet ferdig og både klær og sengtøy lå perfekt brettet og dandert over den store himmelsengen.

- Nå er jeg spent, sa Udelas. Han snudde seg mot Arnor. - Hvordan har du tenkt å få denne seansen til? Du kan jo ikke bruke Maktens krystall, i allefall ikke ennå.

Arnor smilte lett.

- Du har rett, Udelas. Maktens krystall må fortsatt stå inne i rådssalen for å holde porten mellom de levendes og de dødes verden åpen resten av natten. Det har jeg lovet, og det skal jeg holde. Men jeg trenger ikke krystallens hjelp til dette. Gallanus, min læremester blant de alviske druidene har lært meg et annet triks. Nemlig månemagi. Hvis jeg ikke tar feil, så er det fullmåne akkurat nå. Absolutt den beste tiden til å kunne benytte seg av månens kraft.

- Imponerende, sa kong Lysandrion. - Du gjør virkelig ære på dine læremestere. Dine evner og kunnskaper har for lengst overgått de mest legendariske heksemestere som noen gang har levd.

- Jeg prøver i hverfall å gjøre så godt jeg kan, mumlet Arnor.

- Og det gjør du, svarte Udelas. - I fullt monn. Nå, fortell meg hva jeg skal gjøre. For jeg regner med at det er jeg som må utføre dette.

- Vi skal gjøre det sammen, sa Arnor. - Jeg skal bruke månens magi til å utføre en 'utenfor kroppen - reise'.

- En hva for noe? utbrøt Udelas overrasket.

Arnor stilte seg slik at han sto midt ute på gulvet. Han løftet armene og med noen magiske ord på druidespråket, fikk han en del av taket til å forsvinne, og ut gjennom åpningen kunne de alle se den mørke nattehimmelen som var prydet med tusenvis av stjerner, og i selve sentrum sto Ardea - månen.

- Månelyset er ikke sterk nok til å sende våre kropper avsted. Derfor må vi gjøre det på denne måten. Slik som min mester Gallanus gjorde da han tok kontakt med meg for noen uker siden. Bare at nå skal vi sende begge deler, både tanker og sjeler av sted.

Arnor gjorde tegn til Udelas at han skulle ta plass foran med ansiktet mot han, og da han hadde gjort det, rakte Arnor fram begge hendene.

- Vi må holde i hverandre, ellers vil ikke min magi virke på deg. Selv om du er en død, så trenger din sjel min hjelp til å utføre denne reisen. Jeg leder i starten. Når vi kommer fram til målet og vi får kontakt, overtar du.

Udelas nikket som tegn på at han hadde forstått. Kong Lysandrion kom fram. Han stilte seg ved siden av de to unge.

- Er dere klare?

Begge nikket.

- Jeg kan bare hjelpe dere med selve innsovingen. Resten må du klare selv, Arnor.

Alvekongen strøk dem over øynene med den ene hånden. Først Arnor, så Udelas.

- Du er nå hjemme i vår by Adelgjuborg, sa Lysandrion med myk, nesten spinnende stemme. - Ser du slottet?

- Ja, svarte Arnor søvnig.

- Finn han, da!

Lysandrion trakk seg litt tilbake. Arnors grep om Udelas hånd med ett ble fastere, og mens han sto og så på dem, la kongen merke til at Udelas plutselig forsvant og Arnor sank sammen. Lysandrion fikk tak i han før han ramlet om, og med et fast grep om kroppen hans, fikk kongen lagt den unge utvalgte rolig til rette på gulvet. Så ble alt stille.