Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 36. Kap

0 0 0
                                    


Darius og de andre mennene begynte så smått å følge etter Shameel. Alle var de påvirket av den ampre stemningen av de ordene som var blitt sagt. Ingen av dem sa noe på en lang stund. Men tilslutt kikket ypperstemagikeren på Gallanus. Det var de to som gikk bakerst. Den unge presten gikk forrest og Darius i midten.

Skogsstien de fulgte var så smal at de måtte gå etter hverandre, en og en.

Kalah stoppet opp litt. Og fordi han var foran, måtte Gallanus som var aller sist også stoppe. Kalah ventet litt, og da avstanden mellom han og de andre var blitt større, slik at de ikke kunne høre hva som ble sagt, snudde Kalah seg mot Gallanus.

De mørke øynene hans gransket den unge trollmannen nøye, og med lav stemme hvisket han:

- Min unge venn, du bør være litt mer forsiktig i din behandling av den ærede prestinnen Shameel.

Gallanus snøftet foraktelig.

- Ha. Hun fortjener å bli satt på plass. Hun er akkurat som alle de andre i prestestanden. Ser ned på oss druider, bare fordi de føler seg finere enn oss. De er jo alle av adelsslekt, noe som ikke vi er. Vi blir ikke valgt ut fra hvilken slekt vi er, men på grunn av evnene våre. Og den måten hun angrep deg, mester, på! Den kan jeg ikke tilgi. Bare fordi du er en nattalv, er det ikke riktig at du skal måtte ta i mot slike ord fra en...bortskjemt adelsjente!

Kalah la en finger mot leppene sine.

- Hysj, så ikke de andre hører deg. Jeg forstår ditt sinne, Gallanus. Men du trenger ikke å gå i forsvar for min skyld. Jeg tåler nok mer enn som så. Et lite surt ord fra en uviten ung jente, er ikke så viktig.

Ypperstemagikeren la en mørk hånd på den ene skulderen til Gallanus, og han stirret dypt inn i trollmannens øyne.

- Rens hodet og tankene dine. Det er svært viktig at du ikke lar raseriet ditt gå ut over ditt egentlige oppdrag. Og forresten, når jeg nå har deg her for meg selv, vil jeg fortelle deg en ting, min venn. Du kaller Shameel, Darius's niese for en bortskjemt jente. Men det skal du vite, Gallanus. At der tar du feil. Shameel er slett ikke bortskjemt. Hun har bare vært litt uheldig med læremestere. Å nå den prestinnegradenbsom hun har nå, har langt fra vært lettvint. Akkurat som hos oss, må også lærlingene av prestestanden jobbe hardt for å nå målene sine. Og hvis man i tillegg får høre av sine foreldre og læremestere at de ikke er god nok, men at de ønsker mer, blir det dobbelt så tungt.

Gallanus stirret forvirret på ypperstemagikeren.

- Hva er det du sier? Forsvarer du dem, de to som raket ned på deg?

Kalah ristet på hodet med et alvorlig smil.

- Nei. Jeg forsvarer dem ikke. Men jeg har lært en meget viktig  ting i mitt lange liv som ypperstemagiker. Og det er: Studer din fiende. Og mens du gjør det, vil du finne ut mange ting. Du kan finne ut hans eller hennes styrke og svakheter. Eller, du kan også finne ut noe mer, noe uventet.

- Som hva da?

Kalah så tankefullt fram for seg, så svarte han mykt:

- Vi har alle, uansett hvilken gruppe, en lei tedens til å ta for raske besluttninger. Vi dømmer andre ut fra hva vi ser og hører, og ikke ut fra hva de egentilg er. Ta foreksempel kattefolket. De var i mange tusen år betraktet som onde vesener. Men da Arnor, den utvalgte ble voksen, og han lærte seg å forstå hvilken livsoppgave han hadde, ble det andre tider. Tider for vennskap og forståelse. Arnor er både din og min lærling, Gallanus. Og vi har begge lært noe. Han av oss, og vi av han. Har vi ikke?

Gudesteinen 3: Kampen om VanaheimHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin