Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 65. Kap.

0 0 0
                                    


Da Od's sang sluttet, var det helt stille i salen. Her og der var det noen som snufset rørt, mens de fleste sto tankefulle.

Arnor og de andre vennene hans så på hverandre, så smilte de og klappet. Snart klappet hele salen begeistret, og noen av de andre ungdommene kom bort til bordet og ga Od en vennskapelig klapp på skulderen.

Den unge dvergen ble så glad og rørt over den overveldende hyllesten, at han ikke helt visste hvilken fot han skulle stå på. Han rødmet over hele ansiktet. Han bukket takknemlig, så hoppet han ned fra bordet og stoppet ved siden av Jarissa.Han så spent opp på henne og hvisket:

- Gjorde jeg det riktig?

Jarissa møtte blikket hans og la den ene hånden på skulderen hans.

- Det gjorde du, smilte hun.

Od nikket.
-Takk for at du tok meg med, sa han. Så gikk han bort til veggen der folket fra kong Lysandrions hus satt.

Arnor gav tegn, og alle satte seg. Alle stolene ved Maktens bord, bortsett fra Netanels ble fylt, og ved tre av veggene satt alle de andre på benker. Ved den innerste veggen, på motsatt side av den store døren, på et lavt platå, satt Det høyeste rådet på hver sine tronstoler.

Arnor var den eneste som fortsatt sto. Han snudde seg mot Od som satt på en benk sammen med Delar og Tamera.

- Od, sa Arnor med alvorlig stemme. - Jeg er virkelig glad for at du ble med hit. Dine ord og din sang var virkelig minneverdig. Jeg skal bære dem med meg, for alltid, i mitt hjerte. Også for en utvalgt, er gode venner viktige.

Mange mumlet bifallende. Arnor snudde seg igjen. Denne gangen mot de som satt ved Maktens bord.

- Men nå, ærede gjester, la møtet begynne.

Han løftet av seg kjedet med Maktens krystall, og satte den på et toarmet stativ som sto midt på gulvet. På hans komando ble lyset i salen dempet. Det ble mørkere og bare ved de stedene der det satt folk, ble et behagelig gylent lys tent, på magisk vis.

Noen så seg overrasket omkring, overrumplet over den magiske stemningen som Arnor hadde tryllet fram, mens andre, de som kjente den utvalgte, satt helt rolig.

Arnors myke stemme lød på nytt.

- Som jeg sa litt tidligere, Det er nå, ved dette mltet at dere alle skal få svar. Mange ting har vært gåtefulle og skjult for dere. Men nå skal dere få høre sannheten. Men før vi gjør rede for våre planer om krigen mot Botan, vil jeg at dere skal få møte noen. Noen som jeg selv har invitert. Men før det skjer, vil jeg innlede dette møtet med å drikke en skål for den kommende seieren som vi alle ønsker!

Tjenere dukket plutselig opp fra de mørke skyggene ved veggene, og gikk raskt bort til alle gjestene med brett fulle av vinglass.

Alle reiste seg og hevet glassene sine. Da alle hadde drukket og satt seg igjen, oppsto en liten pause. Ikke før alt var helt stille i salen, tok Arnor til ordet:

- Amir, husker du at jeg sa at dette møtet også skal være til lindring? Du er en av de som har lidd mye på grunn av Botans ondskap. Du har måtte tåle mye frykt og smerte. Men nå skal du få møte den første av mine spesielt inviterte gjester. Ved kraften til Maktens krystall, kaller jeg fram lady Zarmi!

Maktens krystall lyste opp. En kjegleformet stråle traff gulvet. Det gikk et sus gjennom salen. Alle stirret forferdet på Arnor. Var han blitt gal? Også Amir gispet til. Han reiste seg fra stolen sin, den stolen som hans mir skulle ha hatt, hvis hun fortsatt hadde vært i livet.

Amir stirret på Arnor med blekt ansikt.

- Min mor er død, Arnor. Det vet du...

I det samme kjente den unge lorden av Bath, en lett hånd på armen, og et lav myk stemme sa:

Gudesteinen 3: Kampen om VanaheimWhere stories live. Discover now