Ned fra den hemmelige trappen kom Tharal, Gallanus og Lysandrion stormende.
Og mens den lysende veiviserkulen holdt seg svevende i luften, og på betryggende avstand fra den onde dragedronningen lyste opp hele den underjordiske katakomben, kastet de tre mennene seg inn i en drabelig kamp mot Khahiss og Leontes.
Tharal prøve å komme seg bort til Udelas, men før han rakk å komme så langt, grep Lysandrion tak i han og kastet han til side.
Det var i siste liten, for i det samme kom svarte magistråler susende mot dem.
Med en rask bevegelse slo alvekongen de dødsfarlige strålene vekk med det magiske sverdet han hadde i hånden. Khahiss og Leontes svarte med å sende flere stråler. Den ene sterkere enn den andre.
Det magiske sverdet ble svingt til høyre og venstre og parerte alle sammen, og da både Khahiss og den mørke alven endret stillingen, og skjøt fra forskjellige vinkler, taklet Lysandrion og Gallanus deres triks perfekt.
Magien fra begge sider haglet fram og tilbake, og i kampens hete ble rommet lyst opp av alle strålene.
En liten åpning åpenbaret seg mellom dem og fienden, og kong Lysandrion snudde seg hurtig mot prinsen som befant seg litt bak han.
- Tharal, nå!
Men akkurat da han hadde gitt sønnen klarsignalet, ble Khahiss klar over trekket deres. Rasende sendte hun en svart stråle mot Tharal som var i ferd med å styrte mot sin sønn Udelas som lå urørlig på gulvet.
- Tharal, se opp!
Prinsen hørte kongens rop. Han så strålen som kom susende mot han. Han stupte unna og strålen smalt mot murveggen med slik kraft at både gulv, tak og vegger ristet.
Tharal hentet seg fort inn. Han kom seg på bena og løp videre. Han prøvde å rope til Udelas, men fikk ikke noe svar.
Å guder! tenkte Tharal fortvilet. La han være i livet!
Lysandrion styrtet fram. Han stilte seg slik at han kom mellom Tharal og den rødhårete kvinnen. Det magiske lyset fra sverdet hans traff både kvinnen og hennes hjelper. De skrek av smerte.
- Hvem du nå enn er, ropte Lysandrion forbitret til henne. - Så har du mye å svare for, heks!
Alvekongen og Gallanus prøvde å sirkle dem inn, prøvde å få fienden, uten at de var klar over det, vekk fra Udelas og Tharal. Begge holdt de et voktende blikk på motparten, klar til å reagere på det minste tegn på framstøt.
Lysandrion tok et sterkere tak om sverdet, og med høy stemme begynte han å rope på alvisk:
Aino'le gaeng, to'ka egue ghorbani! ( vik tilbake, du mørkets skapning!
Khahiss gjorde en kraftanstrengelse, og med et vilt snerr, klarte hun å komme seg løs fra sverdets magi. Hun gjorde en bevegelse med den ene armen. Hun krummet fingrene, vred håndleddet rundt og slapp løs kreftene sine.
Kongen rykket brått til. Han merket en advarende vibrasjon fra sverdet. Gulvet begynte å riste. Han tok noen skritt tilbake, og like foran føttene hans ble gulvet forvandlet til rødglødende smeltet stein.
- Dårer! freste Khahiss. - Du må bare ikke tro at jeg lar meg fang igjen! Leontes, åpne portalen til Ankor nå!
Kong Lysandrion stirret forferdet på kvinnen da han hørte hennes ord. Og med ett forsto han hvem hun var.
Akkurat som kongen, rakk også Gallanus å trekke seg vekk fra den varme flytende massen som brøt seg fram fra golvflisene. Men Tharal derimot, tok ikke hensyn til den dødelige faren som lå foran føttene hans. Han så på Udelas som lå for seg selv omgitt av glødende revner som stadig kom nærmere.
I redsel for sønnen, tok Tharal sats, og som en tiger kastet han seg over. Han landet på det stedet der Udelas lå, samtidig som den mørke alven som var kvinnens tjener, tok fram en stor krystallkule. Tharal kjente igjen kulen. Det var en av de savnede dragekulene som hadde forsvunnet fra kong Lysandrions skattekammer.
Den magiske portalen ble åpnet, og i det Tharal fikk dratt Udelas vekk fra den nærmmeste lavasprekken, så prinsen at fienden forsvant inn i den mørke åpningen.
- F-far? hørte Tharal en svak stemme hviske.
Han så ned på sønnens bleke ansikt, og løftet opp hodet hans.
Udelas så på faren. - Kan du tilgi meg?
Tharal snøftet av lettelse. Udelas var i livet! Ære være gudene!
Han grep sønnen om skuldrene og strøk han varsomt over kinnet.
- Ta det rolig, gutten min. Alle har vi gjort våre tabber. Ingen er helt perfekt. Selv ikke jeg. Prøv bare å slappe av. Så snart Gallanus får stoppet den heksens magi, vil han komme og løse deg fra denne jernlenken som det forferdelige kvinnemenneske har bundet deg med.
Udelas var så sliten at han ikke orket å svare.
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
