Khahiss's tunge pust slo mot han. De lange røde hårlokkene kilte Udelas i ansiktet. Men må som han var ved sans og samling, virket ikke dragedronningens forførelseskunster.
Så i stedet for å bli henført av Khahiss's skjønnhet, gjennomskuet han hennes perfekte fasade, og han så henne slik hun egentlig var: en ond grusom skapning som tjente Trags onde hersker, heksekongen Botan.
Udela fikk følelsen av at Khahiss's hår var små giftige slanger som ålte seg fram, klare til å sette huggtennene i stupen på han. Han vred på seg.
- Slipp meg løs! ropte han. - Jeg har ikke gjort noe galt! Min herskerinne, du vet at jeg alltid har gjort det du har befalt! Alltid!
Khahiss smilte sarkastisk. Hun satte seg på kne ved siden av han. Hun bøyde seg ned slik at de perfekte brystene hennes streifet brystet hans, og da det lyse ansiktet hennes med de vakre trekkene lå bare noen få centimeter fra ansiktet hans, løftet hun en hånd med lange, klolignende fingre. Den samme hånden som hun hadde brukt da hun drepte Udelas's venn.
Udelas grøsset da han tenkte på det. Khahiss la merke til reaksjonen hans, og hun lo lavt og nådeløst.
Hun så ned på det bleke ansiktet til Udelas. Til å være en kvart alv var den unge mannen ganske vakker. Men for Khahiss var ikke bare skjønnhet nok.
For henne var det plass til bare en mann i hennes liv, og det var kongen i Trag. Bortsett fra han, var det ingen. Han var hennes eneste herre og mester.
Blant de røde dragene, var det kvinnene som hersket i de røde dragenes rike. Og alle hadde foraktet og ydmyket mennene sine, brukt dem som tjenere og redskap for elskov. Ble de syke eller impotente eller på andre måter kjedelige eller til bry, var det bare å fjerne dem.
Slik hadde også Khahiss hatt for vane. Hun hadde akkurat som alle sine forgjengere, dominert alle menn hun hadde hatt, enten de var drager eller av andre raser.
Men av en eller annen grunn lot ikke Udelas la seg kue. Ikke på samme måte som Leontes.
Bevares, han hadde gjort alt hun hadde befalt han, det skulle han ha. Men selv om han hadde føyet seg henne, var det noe ved han som sto i mot hennes magi. En kraft som hindret Udelas i å bli en av hennes viljeløse slaver. Det var noe i blikket hans som fortalte Khahiss, at Udelas fortsatt hadde frie, selvstendige tanker.
Med en kraftanstrengelse klarte Udelas å holde frykten og redselen under kontroll, og han klarte å vike unna de brennende øynene til dragekvinnen.
Khahiss så på Udelas der han lå på gulvet med bortvendt ansikt. Hun grep han om haken og tvang han til å se på henne.
- Som jeg sa, sa hun hvesende. - Leontes er ikke den eneste som kan lese tanker. Jeg kan lese alle tankene til mine slaver, også deg, Udelas! Du har ikke vært helt ærlig med meg. Ja, du har utført dine plikter til meg, det er riktig. Men når du tror ingen legger merke til deg, har du båret på tanker, foræderiske tanker! Du ønsker å bryte din tjeneste hos meg! Men, min kjære Udelas. Har du glemt? Jeg er dronningen, og både du og Leontes er mine slaver! Den eneste måten du kan forlate meg på, er gjennom døden!
Men akkurat da Khahiss hevet armen og skulle til å hugge Udelas over strupen med klohånden sin, hørtes et kraftig rop:
- La min sønn være, din forbannede heks!
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
