Slaget ved Tyborelven.
Da angrepet på kong Mandalords fjellslott startet, startet også alle de andre angrepene.
Der ved Tyborelven, ved ruinene av et av fortidens fremste forsvarsfestning som lå halveis mellom Trag og Alvheim, hadde Botan dannet en hovedbase for sine krigere. Den hadde vart i mange år, altfor mange år, og derfra hadde både gygere og alle de andre onde skapningene drevet sin terror mot både opprørere og uskyldige innbyggere.
Festningen lå strategisk til ved passasjen mellom fastlandet og den brede langstrakte elven. Lenge hadde denne festningen hatt ry på seg for å være uovervinnelig, men nå var altså oppgjørets time kommet.
Krigsherren som styrte Tyborfestningen hadde fått oppsiksvekkende nyheter fra sine speidere.
Inne i den mørke riddersalen, en av de få stedene i festningen som fortsatt var hel og ikke ødelagt av tiden og fortidens kamper, var krigsherren Gazal, gorgulenes fyrste og hans generaler samlet.
Alle stirret de inn i det magiske speilet som overvåket omgivelsene.
Mens han satt på sin overdådige steintrone som var dekorert med bleke hodeskaller fra hans fallende fiender, betraktet Gazal synet fra speilet med et mørkt blikk.
En mannlig harpy flakset ved siden av han. De svarte vingene slo hissig.
- Ved Marlock's blod, hveste han. - Speiderne hadde rett, herre! En umåtelig stor hær er på vei mot oss!
- Ha, la dem komme! fnyste en kvinnelig demon. Hun var kledt i en rustning av svarte drageskjell, og de røde øynene hennes lyste hatefult mot det hun så i speilet.
- De har ikke en sjanse mot vår arme!
- Det kan så være, sa en mann som var av menneskeætt. Han var en av de høyere herrer som var blitt påvirket av kraften fra Det svarte vannet.
- Men de jeg ikke forstår er hvordan opprørerne har klart å opprette en så stor hær, så raskt? Hvordan er det mulig? Ble ikke de siste opprørerne både i Ankor og Hvitmark knust av våre krigere i Den sorte sirkel?
- Selvsagt ble de det, svarte den kvinnelige demonen. - Men hvis du ser nøyere etter, Tarim, din tåpe, så ser du at denne hæren ikke består av vanlige opprørere!
Tarim ga demonen et surt blikk. Fiendskapen mellom dem var gjensidig. Tarim stirret på nytt inn i speilet. Synet av den store hæren ble tydeligere, og nå kunne Tarim se de skapningene som i raskt tempo nærmet seg festningen.
- Alver! Og drager! gispet han. - Du har rett, Akela! Dette er ikke vanlige opprørere!
Akela, den kvinnelige demonen snudde seg mot Gazal som fortsatt satt taus på sin trone.
- Herre, overlat denne usle hæren til meg. Jeg og mine krigere vil med glede vise dem vår makt!
Disse ordene var som en fystikk som startet en brann blandt Gazal's andre generaler. Både gorguler, harpyer, mennesker og demoner stirret krigersk på hverandre. Alle mente at de var best til å ta hånd om fienden, at de hver var sterkest. Moralen mellom de forskjellige rasene var ikke så høy. Da var hatet og mistroen desto større. Riktig nok kjempet de alle sammen i Botan's navn, men det var og alt. Hver enkelt dyrket sine egne interesser og ønske om mer makt.
Gazal reiste seg og skyggen av hans kjempemessige røde kropp falt over de kranglete generalene. Og både øynene og de mektige hornene som var prydet med magiske tatoveringer, glødet til.
- Stille! brølte han og den grove stemmen hans ljomet i hele salen.
Det ble helt stille. Frykten for krigsherrens vrede fylte dem alle. Gorgulene så underdaning på han mens de andre så vidt våget å møte det brennende blikket hans der Gazal med lange kraftige steg kon ned fra tronen.
- Botan, den mektige heksekongen har befalt at vi skal vokte denne festningen til siste blodsdråpe. Og det skal vi gjøre. Tyborfestningen er den mektigste av alle festninger i hele Vanaheim. Ro deg ned, Akela. Du skal tidsnok få testet din og dine krigeres dyktighet. Jeg vet at det er mange her som besitter mektige krefter. Krefter som vår herre Botan har gitt oss. Men selv om vi er sterke, må vi også være lur. Hæren som nå er på vei mot oss, er en ny fiende, som vi aldri har møtt før. Og er det noe jeg har lært i løpet av alle disse årene som jeg har vært borgherre herr, så er det å ikke ta ting for gitt. Ja, vi er sterke, men ikke la styrken vår gjøre oss blinde. Hvis vi skal klare å vinne disse krigene for Botan, så må bruke hodet! Det er ikke nok å bare bruke makt, men vi må også bruke list. Før vi slipper ut hovedstyrken, må vi vite mer om våre motstandere. Vi må teste ut deres styrke og svakheter. Akela, du og dine krigere må nok vente litt til. Dere tilhører hovedstyrken.
- Ja, sa en av harpyene med sleip stemme. - Send først de menneskelige slavene! Tarim kan lede dem!
De andre lo hånlig. Tarim bet tennene sammen av raseri over den foraktfulle holdningen som han og hans rase ble utsatt for, men han kunne ikke si noe. Demonene og de andre var fortsatt de mektigste skapningene i den bataljonen han tilhørte. Men stille i sitt sinn tenke han:
Bare vent! Før dere vet ordet av det vil vinden snu, og da vil dette spillet få helt andre regler. Jeg har noen smarte kort på hånden jeg også. Ha, mektige Gazal! Du tror du vet alt, men det gjør du ikke! Du vet ikke noe om den avtalen jeg har gjort med dine våpensmeder, de svarte dvergene. De er ikke så lojale mot deg som du tror. De forråder deg lett, hvis de blir tilbudt riktig belønning. De har laget mektige våpen til meg og mine krigere. Det kostet våre sjeler, men hva gjør det, hvis jeg endelig kan vinne Botans gunst! Når Botan får vite at det er jeg som vinner over fienden, vil jeg bli forfremmet! Da er det jeg som vil bli krigsherre over denne festningen, og du vil bli min slave!
Tarim måtte vokte seg vel. Hverken øynene eller kroppsspråket hans måtte vise tankene hans, ellers ville det være ute med han.
Da Gazal lot det mørke blikket sitt gli over han, var Tarim helt rolig. Ansiktet hans var som en maske, uten noe følelser.
- Det er ikke riktig å sende ut de menneskelige uten noe form for beskyttelse, mumlet han lavt i det han gikk tilbake til tronen sin.
- Tarim, gjør deg klar. Saml dine krigere. Når dere drar ut, skal dere få med dere både drager, harpyer og gygere. Så får vi se hvem av dere som er best. Gå nå.
CZYTASZ
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
