(I de blå dragenes fjellrike)
Rhan gikk rastløs fram og tilbake. Han var inne i gjestehuset og ventet utålmodig på at Arnor og faren skulle bli ferdig med dagens møte med kong Mandalord og de andre reisefellene.
Nå, endelig! Der hørte han stemmene deres i det de kom inn i hallen.
- Men Rhan, utbrøt Delar overrasket da han og Arnor steg inn i den store salongen. - Jeg trodde du var på vei til Ankor for lenge siden.
- Ja, svarte Rhan kort. - Det ville jeg også ha vært, hvis ikke Arnor hadde stoppet meg. Jeg skulle akkurat til å stige opp på hesten min, da jeg fikk beskjed fra en vakt at jeg ikke kunne dra likevel.
Rhan ga storebroren et bebreidende blikk.
- Hvorfor gjorde du det? Jeg trodde vi hadde en avtale.
Delar så først forundret på Rhan og der etter på Arnor. Arnor sukket i det han gikk bort til en åpen dør som førte ut til en balkong.
- Jeg vet det, Rhan. Og den har vi fortsatt.
- Men, jeg forstår ikke, sa broren. - Hvorfor ville du ikke at jeg skulle dra? Jeg trodde det var viktig at kong Akan skulle få beskjed om det store møtet.
Arnor snudde seg mot han. - Og det er det. Men grunnen til at jeg stoppet deg, er at jeg fortsatt er usikker.
- Usikker? Tror du ikke at jeg vil klare å utføre oppdraget mitt?
Arnor ristet på hodet. Han gikk bort til bordet og skjenket vann i et glass, og etter at han hadde tatt en stor slurk, sa han:
- Det var ikke det som var grunnen.
- Men hva er det da?
Delar som la merke til hvor sliten Arnor var, sendte den yngste sønnen et raskt blikk.
- Nå får du ta det litt rolig, Rhan. Jeg er sikker på at Arnor hadde en god grunn for å stoppe deg. Men nå trenger han en pause. Han har sittet i møte helt siden tidlig i morgest. La han få hvile seg litt, så får du vite svaret senere. Kom nå, gutt.
Rhan prøvde å protestere, men faren lot seg ikke avfeie. Han grep sønnen i armen og dro han med seg. Men akkurat da de nådde døren, sa Arnor:
- Grunnen til at jeg stoppet deg, Rhan, er at jeg føler på meg at Ankor ikke er et trygt sted lenger. Jeg fryktet for livet ditt, bror. Derfor ville jeg ikke at du skulle dra.
Rhan stirret på han. Og da døren ble lukket bak dem, snudde Rhan seg mot faren.
- Hva i all verden mente han med det? spurte han forundret.
- Det er ingen hemmelighet at Arnor har sterkere intuisjon enn oss andre, svarte Delar. - Han har alltid hatt rett i varslene sine. Så du bør ta han alvorlig.
_ _ _
(I Stynox's rike. I Fredens enger.)
Da Cama forlot Elvira i Vokternes borg, var det ikke fordi hun hadde et annet oppdrag. Nei, hun dro av sted, fordi hun ville møte de tre skjebnegudinnene Urd (fortid), Verdande ( nåtid) og Skuld ( framtid).
De tre gudinnene hvilte aldri. Hele tiden satt de inne i slottet sitt ved Verdens ende og spant livstrådene til alle skapningene i hele Vanaheim.
Slottet var bygd like under et stort tre med svære greiner. Skjebnens tre. Og midt inne i den største salen - der de tre gudinnene satt og spant var en kilde, Urds brønn. Det var her, i denne salen at de lyse gudene samlet seg for å holde møte hvor de drøftet alle de viktige sakene som angikk Vanaheim.
Da Cama ankom slottet, ble hun møtt av Urd, den eldste av de tre søstrene.
- Vær hilset, djinn, sa Urd. Hun bukket lett til den bevingede kvinnen som sto foran henne. Cama bøyde seg ærbødig for gudinnen.
ESTÁS LEYENDO
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasíaVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
