Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim

Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 74. Kap.

Det var riktig det kong Mandalord trodde. Langt, langt borte i Trag, riket i nord, hadde Botan den onde oppdaget Netanels vandring i Brisbin.

Botan visste godt hvem Netanel var og hvilken fare han utgjorde. Netanel, den enste sønnen til kong Akan. Arvingen til Ankors trone. Sitt folks store helt, og nå - en av opprørsalliansens ledere. En venn av alvefolket og Arnor - den utvalgte!

Da Khahiss hadde hatt kong Akan under sin kontroll, trodde Botan at hun skulle klare å tilintetgjøre både kong Akan og prins Netanel. Men nei. Røddragenes dronning hadde feilet. Gang på gang. Hun hadde stolt for mye på sin egen sønn, Joel. Hun hadde trodd at Joel skulle være sterk nok til å drepe Netanel. I stede var det han som døde.

Botan var meget misfornøyd med hvordan hans slavinne hadde utført sitt oppdrag, og da Khahiss til slutt vendte tilbake til borgen hans i følge med sin egen personlige tjener, Leontes, etter å ha vært i fangenskap hos de blå dragene, ble hun mottat på en helt annen måte enn hun hadde ventet.

Botan godtok ingen feil.

Og selv om Khahiss hadde utført flere onde handlinger i Alvheim, var det ikke nok til å roe ned heksekongens vrede.

Vissheten om at Netanel og hans far fortsatt var i livet, og at de begge nå var gått i allianse med hans verste fiender - alvefolket g de gode dragene, og at de i tillegg var i sikkerhet i den blå dragekongens fjellborg, utløste hans raseri.

Av alle de mørke vesene som Botan hadde som tjenere, var det ingen som hadde hans aktelse, bortsett fra han selv. Alle hans tanker og følelser handlet bare om hans eget begjær etter makt over verden, og alle som tjente han var brikker som han kunne bruke og kaste akkurat som han ville. Og da Khahiss knelte foran føttene hans, var Botan i meget dårlig humør. Hele hans mørke skikkelse skalv av raseri.

- Din dåre! Du ble regnet som den beste snikmorderen i Den sorte sirkel. Derfor ble du sendt av sted for å drepe Ankors kongefamilie. Så si meg da, hvorfor er både kong Akan og prins Netanel fortsatt i livet?

Botan som sto med ryggen til, snudde seg. Han gjorde en bevegelse med den ene hånden og med ett holdt de panserkledte fingrene hans rundt en drageklopisk. De gule øynene hans skulte mot Leontes som sto ved siden av Khahiss.

Det lød et skarpt smell da han sendte pisken av sted, og den unge alven utstøtte et skrik av smerte i det de klolignende taggene traff han i brystet. Foræderen Leontes, fyrstinne Adoneis nevø, falt død til gulvet.

Khahiss kjente hvordan frykten grep henne. Botan var kjent for å være nådeløs mot nåde allierte og fiender.

- Tilgi meg, herre! Gi meg en ny sjanse og jeg lover at jeg ikke skal svikte deg igjen!

Botan ga Khahiss et brennende blikk.

- De som er lojale mot meg, blir belønnet. De som svikter meg blir straffet. Det blir ingen neste gang for ditt vedkommende, dragedronning. Du har forspilt dine sjanser. Riktig nok gjorde jeg deg til en udødelig drage, og det for at du skulle bedre tjene meg. Men det er helt bortkastet å bruke slike krefter på tapere. Derfor er det bare rimelig at jeg som din herre, tar gaven min tilbake!

Han gjorde en bevegelse med den frie hånden, og Khahiss skalv da heksekongens magi trengte seg inn i kroppen hennes. Først bandt den henne, slik at hun ikke kunne røre seg. Deretter trengte den seg som en indre dolk inn i hjertet hennes.

Ansiktet til Khahiss var fordreid av smerte, og plutselig sprutet det blod ut av nesen hennes. Det rant nedover haken hennes. Så rant det rødt ut av begge ørene. Med et halvkvalt gisp falt Khahiss ned på alle fire med hodet bøyd. En liten, seig dam av blod og spytt samlet seg på de mørke flisene under den åpne munnen hennes.