Gallanus grublet over det Kalah hadde sagt. Ypperstemagikeren så på han, og de mørke øynene hadde et eget glimt i seg, da han på nytt begynte å snakke.
- Dessuten er ikke Shameel helt slik som du tror.
Gallanus kastet et raskt blikk på sin mester.
- Hva mener du?
Kalah smilte gåtefullt.
- Det er ikke opptil meg å fortelle. Men det er som dikterene sier: Hold dine venner nær deg, dine fiender nærmere.
_ _ _
(Ved Verdens ende. Grenselandet mellom gudenes verden og Vanaheim. I de tre skjebnegudinnenes slott)
De tre skjebnegudinnene Urd (fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (framtid), hadde latt seg overtalevav Cama til å oppfylle hennes bønn.Hennes bønn om at Elviras høyeste ønske skulle bli virkelig.
Det var riktig som Cama hadde sagt. Før hun dro til Verdens ende, hadde hun snakket med sin herre. Stynox, guden over Dødsriket.
Selv om Stynox var en streng herre, hadde han akkurat som Cama blitt påvirket av Elviras sorg og smerte. Stynox kjente til alle sjelene som befant seg i hans rike, og Elvira var den som berørte han mest. Hennes tragiske skjebne og hennes tunge sinn hadde trengt seg inn i hans hjerte.
Derfor, da Cama hadde fortalt han om sin plan, hadde Stynox gitt sin tillatelse om å mane fram Dødens rokk fra sitt hemmelige skjulested, men bare hvis de tre skjebnegudinnene var enig.
Nå klarte Cama å overtale de tre gudinnene, og i det Verdande uttalte sine siste ord til den kvinnelige djinnen: - Etter å ha hørt dine ord, ærede djinn, har jeg og min søster Skuld bestemt oss for å oppfylle ønsket ditt.
Sto plutselig Dødens rokk foran dem. Både Verdande og Skuld visste hva de skulle gjøre. Mens Skuld satte seg på en stol ved rokken, hentet Verdande de to omtalte tråstumpene fra Urds hender.
Uten et ord begynte de to gudinnene, nåtid og framtid å spinne de to grå trådstumpene til en lang tråd. En tråd som var lengere enn en alvs. En tråd som ikke hadde noen ende.
Den uendelige lange tråden havnet i en haug på gulvet rett foran føttene til Skuld. Gudinnen for framtiden gjorde en magisk bevegelse med den ene hånden over haugen av tråder, og mens hun mumlet magiske ord, begynte trådhaugen å forandre seg. Fra grå tau til en ung ånd.
Cama stirret på ånden som sto foran henne. Skuld reiste seg fra rokken og nikket til Cama.
- Vel, ærede djinn. Bønnen din er blitt oppfylt. Ta denne ånden med til Elvira, og la resten skje slik skjebnen vil.
_ _ _
(I Alvheim. I lysalvense by.)
Nå var det sjette dagen etter at Tharal hadde prøvd å ta sitt liv, noe som han heldigvis ikke lyktes med.
Helbredersken Leeah hadde med hjelp av legende hender, urtemedisiner og kraften fra en magisk stein skapt av Gudesteinen, klart å hente Tharal tilbake til livet. Fortsatt var han meget svak, men på den åttende dagen var han såpass bevisst at Leeah og de andre helbrederne kunne få i han flytende føde.
Men så svak og matt!
Da resten av familien kom tilbake etter et nok et rådsmøte, fortet både kong Lysandrion, Miri og Jarissa seg til Helbredelsens hus for å se til han. Men der ble de stoppet av Leeah selv.
Tharal var fortsatt meget svak, og det ville bli altfor anstrengende for han hvis alle gikk inn til han samtidig. Derfor ble det bestemt at de måtte gånen om gangen.
Først var det Miri. Så var det kong Lysandrion. Og til slutt Jarissa.
Da det endelig ble hennes tur, satte Jarissa seg ved sengen og holdt farens hånd hardt i sin, og da kjente hun et uendelig svakt trykk av hans fingre. En eneste gang.
- Far, hvisket hun grepet. - Jeg og de andre er her hos deg. Alltid!
Og den kvelden våknet han og så på henne. Jarissa ville rope sin glede ut til de andre, men istede ble hun sittende der, med farens slappe hånd i sin. Tharal prøvde å si noe til henne.
- Takk, datter...hvisket han, såvidt hørbart. - Takk...for at...du kalte på meg....Din bønn...fikk meg løs...fra...dødens grep...!
Han hadde sagt alt han orket for denne gang. Men da han lukket øynene, så Jarissa at faren hadde et lite trist drag om leppene. Og hun forsto at selv om han fortsatt var i livet, var ikke sorgen helt borte.
Å guder, ba Jarissa inne i sitt hjerte, mens hun med et tungt blikk så ned på farens slitne ansikt. O'Mitas, herre over vanaene, vær så snill, gi faren min styrke, slik at han vil fortsette å leve!
Men det ingen visste, var at Miri var den som satt med selve nøkkelen til Tharals liv. Miri bar på en hemmelighet. En hemmelighet som ingen visste om. Ennå.
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
