Udelas stivnet til. De som sto utenfor hadde hørt lyden av kulen som ble knust. Han hørte et overrasket rop og skritt som kom løpende mot døren hans.
Nei, nei! Ikke kom inn! tenkte Udelas fortvilet. Noen grep tak i dørhåndtaket og rusket hardt i døren. Han hørte farens stemme som ropte:
- Udelas! Hva er det som skjer? Åpne døren!
Å heldigvis! Han hadde husket på å låse døren! Det ga han tid til å dytte glassbitene under noen klesplagg.
Akkurat da han hadde gjort det, kjente Udelas vibrasjoner av magi bak ryggen sin og en bestemt stemme som hvisket:
- Kom, denne vei! Skynd deg!
Udelas snudde seg og la merke tilben mørk rund portal. En slank hånd strakte seg ut og grep tak i han. Og like før Udelas far som sto utenfor rommet hans rakk å bryte opp døren, ble Udelas dratt inn i det bølgende mørket.
Med en skvulpende lyd som et av havets bølger, lukket portalen seg, og Udelas var borte.
Inne i mørket som var selve portalen, kastet Udelas et raskt blikk på den som hadde reddet han i siste liten. Mellom det bølgende mørket som skiftet mellom svart og mørkeblått, sto en mørk skikkelse.
Den lange svarte kjortelen med blå broderier dekket hele kroppen og under den svarte hetten lyste et par knallblå øyne.
Skikkelsen tok av seg hetten og avslørte et smalt blekt ansikt. Om pannen hadde han et sølvdiadem med en blå stein. Det lange svarte håret falt i ville lokker ned mot skuldrene.
- Leontes! hvisket Udelas overrasket.
Den svarthårete alven smilte kort.
- Jeg følte på meg at du hadde problemer.
Udelas nikket. Han svelget tungt. Leontes dramatiske utseende og det blå blikket var så domminerende at han fikk problemer med å snakke, som vanlig.
Leontes fikk et hardt uttrykk i øynene.
- Hvordan kunne du være så dum å gjemme den magiske kulen så åpenlyst! Du må være mer forsiktig og mer smart enn som så! Hvis jeg ikke hadde vært oppmerksom og holdt øye med deg, ville dette ha gått galt, skjønner du det?
På grunn av raseriet, flommet det ut magi fra den unge alven. Udelas prøvde å dukke unna de infernalske strålene, men uansett hvor hardt han prøvde å unngå dem, så klarte han ikke å hindre at en av dem traff han.
Alvens raseri var hard og brutal. Udelas kjente hvordan en intens smerte skar seg inn i kroppen hans, og med et stønn falt han overende. Slaget var så sterkt, at Udelas merket at han var i ferd med å svime. Men før han mistet bevissheten, la han merke til Leontes mørke skikkelse som bøyde seg over han. De nlå øynene lyste mot han....
- Khahiss vil snakke med deg. Vi får se hva hun synes om denne tabben din!
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
