Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 18. kap.

2 1 0
                                    


Nå var de virkelig splittet. Alle de som var utpekt til å delta i gudenes profeti i kampen mot den onde heksekongen i Trag, var nå delt på forskjellige plasser.

Den største gruppen befant seg fortsatt i Alvheim. Det var her i dette sagnomsuste alveriket, at Arnor, den utvalgtes største støtte lå. Her var alle hærene samlet, klare til å gå til kamp, så fort de fikk klarsignal fra Arnor.

Det var kong Lysandrion, ridder Silvanus og Tharal som hadde fått i oppdrag å lede hærene.

Inne i blådragekongen Mandalords hemmelige fjellrike, befant Arnor og hans følgesvenner seg. De som skulle delta i det topphemmelige møtet i Ankor.

I selveste Ankor var også alvefyrstinnen Adonei og hennes bror kong Radue klar over profetien til gudene. Adonei visste også at hennes eldste datter Mellani og menneskeprinsen Netanel hadde en viktig rolle i gudenes planer.

Tre grupper var de nå delt opp i. Alle levende som hadde noe med profetien å gjøre. Men selv om avstandene var store, hadde alle den fordelen at de kunne kommunisere med hverandre på en eller annen måte.

Alle unntatt Udelas og Elvira. De var begge prisgitt ensomheten og smerte.

_ _ _

- Leontes, vær så snill, la meg forklare! stønnet Udelas fortvilet, i det han ble slengt overende på det steinharde gulvet i katakombene under kong Lysandrions slott.

- Hold kjeft, freste Leontes tilbake. - Jeg har ingen behov for å høre på de famlende unnskyldningene dine!

Udelas stirret på den unge alven. Tilslutt måtte han se vekk. Han klarte ikke å møte det iskalde blikket til Leontes. I stedet kastet han et raskt blikk mot den magiske kisten som sto gjemt i skyggene i en nisje omkranset av mørke trerøtter. Kisten som Khahiss pleide å hvile i når hennes krefter ble svake.

Å holde sitt nærvær skjult for kong Lysandrions magi, tok på. Og Khahiss, de røde dragenes dronning måtte til sin store ergelse benytte seg av sine slaver, i stede for sin egen makt, så lenge hun befant seg i alvekongens slott.

Grunnen til at hun nå var i skjul her på dette stedet, var fordi hun lette etter en mulighet til å finne en måte å komme seg tilbake til Ankor på. Men det var ikke bare det. Hun var også ute etter hevn. Hevn over alle de som kjempet på de gode gudenes side.

Khahiss var en tro tjenerinne av den onde Botan, og hun var villig til å gjøre hva som helst for han. Til og med ofre livet. Men selv om hun flere ganger hadde vært nær døden, så hadde Khahiss overlevd. Enten fordi hun ble reddet av sine slaver eller fordi hun rett og slett var for mektig.

Khahiss visste noe som hennes fiender ikke visste. Og det var at da Bbotan sendte henne av sted for å skape kaos i Ankor, overførte han en del av sine demoniske krefter til henne. Hun var fortsatt en drage, men nå en udødelig drage.

Gudesteinen 3: Kampen om VanaheimWhere stories live. Discover now