Gallanus nærmmet seg døren til Yppersteprestens private gemakker.
To unge prestelærlinger sto på hver sin side av den store bronsedøren. De bukket for trollmannen.
- Vær hilset, Gallanus. Mesteren venter på deg.
Trollmannen la de fem fingertuppene på venstre hånd på dørhåndtaket og ventet i taushet. I løpet av den tiden det tok for Gallanus å trekke pusten, lød en lavmælt kommando:
- Kom inn, Gallanus.
Selv om de begge samarbeidet om å bistå kong Lysandrion på best mulig måte, var det et lite anstrengt forhold mellom prestene og trollmennene.
Prestene var tilhengere av de forskjellige lysets guder, mens trollmennene eller druidene som de også ble kalt, dyrket selve kraften og magien som lå i den naturen som gudene hadde skapt. De fire elementene: jord, ild, luft og vann. Men de fire elementene var ikke de eneste kreftene som druidene arbeidet med. En av de eldste druidene hadde også begynt å utforske rundt tanken på et femte element, det åndelige.
Dette var prestene veldig uenige om. De likte ikke at det skulle finnes andre makter enn lysets guder. Men Ypperstepresten var en fredens mann, og han prøvde å få sine medprester og prestinner til å godta et samarbeid mellom de stridende partene, så lenge kreftene og magien ble brukt i det godes tjeneste.
Men selv om Ypprestepresten var vennlig mot hans sekt, følte Gallanus et lite ubehag av å trå inn i den hellige boligen. Han løftet høyre hånd, tegnet et raskt tegn i luften foran seg og mumlet noen få ord på trollmennenes språk.
Tegnet og ordene skulle beskytte han mot å bli påvirket av den usynlige kraften som strålte mot han fra den åpne døren.
Gallanus stålsatte seg, og gikk inn i rommet da døren lukket seg lydløst bak han.
Ypperstepresten satt ved et enormt og eldgammelt bord. Det store, skyggefulle rommet virket mye større enn det kunne være, men Gallanus klarte aldri å finne ut om det var selve rommet som virket større, eller om det var han som ble mindre hver gang han kom inn i det.
Det var bøker på veggene, her som i trollmennenes studerkammer. Runer og spindelvevaktig skrift lyste gjennom støvet som hadde lagt seg på bokryggene.
På bordet var det utskårne runer som beskyttet mot alle former for hekseri, og her fantes ingen påvirkninger utenfra som kunne virke inn på Yppersteprestens arbeid. Bordets overflate var glattslipt og polert til det ble som et speil.
Gallanus kunne se de mørkeblå bindene på magibøkene som ble reflektert i skjæret fra lysene. På bordet lå også andre gjenstander - hellige og magiske gjenstander. Det var Yppersteprestens hjelpemidler. Han holdt på med å arbeide med dem nå mens han leste i en trolldomsbok og mumlet lave ord mens han knuste noen tørkede urter mellom de slanke fingrene sine og drysset flakene ned i en flaske med lilla væske.
- Min herre, sa Gallanus lavt og bukket. - Du sendte bud på meg.
Ypperstepresten så opp.
- Ah, Gallanus. Det var bra du kom. Jeg har akkurat funnet ut en måte hvordan vi kan få kontakt med Arnor.
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
