Akkurat i denne stund, mens Leontes torturerte Udelas, var ikke Tharal og de andre mennene ennå kommet ned i de underjordiske katakombene. Så de hørte ikke det forpinte skriket til den fortvilte unge mannen.
Derimot var det en annen som hørte han.
Leontes var så opptatt med å påføre Udelas smerte, at han la ikke merke til den underlige svarte tåken som kom krypende fram fra den magiske kisten som sto inne i veggnisjen.
- Ahh, hvem er det som våger å forstyrre min søvn?
Leontes kjente hvordan en myk kvinnehånd ble lagt på skulderen hans. Alven snudde seg. Han stirret mot den svarte tåken som hadde samlet seg bak han. To røde øyne lyste mot han fra tåkens sentrum.
- Deres høyhet!
Leontes falt straks på kne. Han bøyde hodet ærbødig. Ut fra tåken, steg en vakker kvinne fram. Hun var naken og det lange røde håret som var silkemykt falt som en kåpe over skuldrene hennes og helt ned til gulvet.
Leppene hennes var røde, og da hun fikk se den unge alven som knelte foran henne, smilte hun et lite skjevt smil og viste fram to skarpe rovdyrtenner.
- Slave, reis deg. Se på meg, og si meg hva du synes. Er jeg blitt vakker?
Leontes rettet seg opp. De blå øynene hans skinte underdanig mot kvinnen, som om han var en hund som så opp på sin herre og mester.
Han nikket.
- Ja, herskerinne. Du er igjen blitt vakker og ung.
Khahiss løftet armene, og mens hun følte på og betraktet den lyse myke huden, kjente hun en sitrende, ondskapsfull glede og forventning.
- Ja, hvisket hun, og de røde øynene lyste triumferende. - Den trylledrikken som Udelas's venn brakte meg og blodet hans har virket. Jeg har endelig fått tilbake min skjønnhet. Forresten, hvor er Udelas? Har han latt være å komme, den tåpelige svekklingen?
Leontes fikk et hardt uttrykk i ansiktet. Han tok et par skritt til side. Og med en armbevegelse viste han sin herskerinne hvem som lå på gulvet bak han.
Khahiss så på Udelas med et kaldt blikk.
- Nå, ser man det, mumlet hun.
Hun løftet den ene hånden, og med et knips med fingrene, skapte hun en lang silkekjole som satt som støpt på den slanke kroppen. Hoftene hennes vugget utfordrende da hun med kattemyke steg gikk bor til den unge mannen som lå halvt og halvt satt på gulvet.
Udelas prøvde å krype vekk, men Khahiss stoppet han. En ny bevegelse med hånden, og en lang jernlenke kom til syne. Den snodde seg rundt Udelas og la seg rundt kroppen hans.
Udelas kjente skrekken krype som kalde reptiler over han ved synet av den vakre kvinnen som kom mot han.
Udelas kunne merke den sensuelle utstrålingen hennes. Den var ualminnelig sterk, i hvertfall for en som hadde hatt lite med kvinner å gjøre.
Den mørke silkekjolen hennes var utpreget eggende, og under det lange røde håret, kunne han se den smale, hvite halsen...fristende å røre ved.....
Khahiss bøyde seg over den forsvarsløse Udelas, og med en syrlig stemme hvisket hun i øret hans:
- Leontes er ikke den eneste som kan lese tanker!
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
