Veien til Maktens bord ble rene spissrotgangen for Arnor. Aldri hadde han fått så mange syn som det han gjorde nå, denne natten!
Pokker!
Arnor skar en grimase av smerte, men selv om smerten jaget gjennom hodet hans, klarte han å holde ut. Han bet tennene sammen og med en kraftanstrengelse holdt han seg på bena.
Jarissa og Nadine gikk bak han mens de lavt snakket med hverandre, uten at han hørte at ord hva de snakket om, og foran han gikk Lunidas og hoffmarskalken som to tause skygger.
Arnor løftet den ene hånden og fingrene la seg rundt den lille skinntasken som han bar i beltet under kjortelen. Han hadde ennå ikke rukket å ta noe av det helbredende pulveret som han hadde fått av Zukala.
En ny smerterie grep han, da enda et nytt syn trengte seg opp foran hans indre øyne. Det var alltid smertefult når synene kom så hurtig som de nå gjorde. Han rakk liksom ikke å hente seg inn, før neste bølge kom.
Selv etter mange års trening, hadde Arnor fortsatt problemer med å takle både den fysiske og psykiske påvirkningen som synene hadde på han.
En stemme hvisket til han fra skyggene. En stemme som ingen andre, bare han hørte.
Vær rolig, kjære venn. Ikke kjemp i mot. Ingen skade vil skje deg. Jeg er her hos deg.
Automatisk løftet Arnor hodet. Han kikket rundt seg for å se hvem som snakket. Men han kunne ikke noen bortsett fra de andre i følget.
Jarissa la merke til Arnors bevegelser, og med et vaktsomt blikk, la hun en hånd på armen hans.
- Hva er det?
Arnor blunket litt forvirret med øynene, så ristet han på hodet.
- Ikke noe spesiellt. Bare det vanlige.
Jarissa så tankefullt på han. Men sa ikke noe.
De fortsatte å gå videre, og stille sendte Arnor en tanke ut i luften.
Elvira, er det deg?
I det samme kjente Arnor et bekreftende trykk av en usynlig hånd på den ene skulderen. Da smilte den unge mannen lykkelig, noe han ikke hadde gjort på lenge. Og en glede fylte han så de mørke øynene hans lyste under det svarte håret.
_ _ _
I salen hvor Maktens bord sto, var det stor oppstandelse. Amir, lady Zarmis unge sønn sto foran rådet. Øynene hans glødet av opphisselse og sinne.
- Det har gått to uker fire uker siden Botans angrep på opprørsleiren i Bath. Nå er stadig flere landsbyer blitt brent ned, saueflokker slaktet og uskyldige folk myrdet. Jeg har fått høre at den utvalgte er her i Alvheim, og at en hær er blitt rustet opp i all hemmelighet. Jeg har også fått høre at i alle disse årene har lysalvene gjemt seg bak sine magiske murer, mens mitt folk har kjempet desperat for å overleve heksekongens ondskap. Er ikke Alvheim en del av Vanaheim? Lysalvene er et mektig folk. Hva med de gamle alliansene fra tiden da gudene skapte verden? Under den første kaoskrigen kjempet både alver, mennesker og dverger sammen mot Marlok - Mørkets herre. Min mor har fortalt meg at kong Lysandrion er en konge som ærer de gamle tradisjonene. Hvis det er sant, hvorfor har ikke han da hjulpet mitt folk, i våre forsøk på å stanse denne forbannede svøpen som i så mange år har terroritisert alle i Vanaheim?
Ordene hans gjorde mange av de yngre mennene i salen opprørte. En annen ung mann, en ridder som sto på den siden av Maktens bord der menneskene satt, steg fram. Han stilte seg ved siden av Amir. Stemmen hans var skarp av innestengte følelser.
- Jeg er enig med lord Amir. Vi må beskytte landsbyene. Ellers vil hele landet i Vesten og i Østen bli lagt øde.
En ung alv presset seg fram fra sine rekker.
- Bare en tosk vil dele sine styrker, innvendte han, og gjorde ikke noe forsøk på å skjule sitt intense mishag over de ordene som var blitt sagt.
- Lord Amir snakker om å ære de gamle tradisjonene. Det var ikke alvene som først brøt gudenes lover!
Amir sendte alven et brennende blikk.
- Hvem er det du kaller tosk?
Raseriet og fustrasjonen som hadde bygget seg opp i løpet av de grufulle tidene der både Det svarte vannet og Botan hadde fylt folk med redsel, drev diskusjonen lengere og lengere mot et punkt der temperamentet på alle sider ved Maktens bord ville ta overhånd.
- Enhver mann som gjør sin styrke sårbar for en ukjent fiende, er en tosk! freste alven.
- Kanskje! sa Amir, rød i ansiktet av raseri. - Men han dør i det minste med sverdet i hånden i stede for å gjemme seg som en feiging bak en magisk mur!
De eldre sa ingenting. De hadde en gang selv vært like fulle av følelser og med hjerter som brant av ungdommelig overmot, men med alderen kom roen og klokskapen.
Det høyeste rådet lyttet til krangelen mens de taust betraktet de unge . De hadde alle sine utdelte plasser ved Maktens bord, men selv om de nok hadde sine meninger og tanker om det som ble sagt, var det ingen av dem som leet så mye som på en finger over de rasende ordene som haglet over bordet.
Alle lederne satt rolige på stolene sine, mens de yngre mennene på alle sider argumenterte og klaget bittert. Rolige punker midt i uværet.
I stadig dårligere humør snudde Amir seg mot kong Mandalord da spenningen i salen ble eksplosiv.
- Hva mener du, herre konge? Du er herre over de blå bragene. Dette er ditt rike. Også ditt folk har lidd mye under Botans terror. Hvor mange flere blådrager må dø før Botan blir stanset?
Rhan, Arnors bror reiste seg fra stolen sin. Og før kong Mandalord rakk å svare, sa han:
- Tåpe. du og dere andre, dere krangler med hverandre lik gamle kvinner som pruter på et marked.
Han gav et blikk til sine venner, de andre utvalgte som satt ved bordet.
- Vi kaster bort tiden. Det er andre ting som er viktigere.
- Ja, snøftet Amir foraktelig. - Å forberede den utvalgte. Gudenes protege. Hvordan kan en person bety mer enn et helt folk?
Rhans blikk møtte langsomt hans, og alle de andre i salen stivnet til. De visste noe Amir ikke visste. De kunne alle se det farlige mørke blikket i de blå øynene hans.
Delar skulle til å blande seg inn, men kong Mandalord stoppet han. Blikket til dragekongen var tydelig: De unge måtte løse dette selv.
- Det er min bror du snakker om! ropte Rhan rasende. - Hvordan våger du å fornærme han?
Med en rask bevegelse løftet han opp den ene armen, og rundt håndleddet hans lyste Kraftens armbånd.
YOU ARE READING
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantasyVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
