Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim

Gudesteinen bok 3: Kampen om Vanaheim 71. Kap.

«Far, du må våkne!»

Hjemme i kong Lysandrions slott spratt Tharal opp av en drøm.

-Udelas, hvisket han.

Miri satte seg opp.

- Hva er det?

-Udelas. Han er her! Jeg hørte stemmen hans!

Miri så ulykkelig på sin mann. Hun la forsiktig den ene hånden på armen hans.

- Kjære, det er helt umulig at Udelas er her. Har du glemt at han er...død?

I det samme dukket det opp en skinnende lyskule i rommet rett foran sengen hvor Miri og Tharal lå. Da det sterke lyset forsvant kunne paret se to skikkelser.

Miri ble så overrasket over synet av dem, at hun trodde hun skulle besvime. Hun grep seg til hjertet. Tharal spratt opp av sengen og i bare underbuksene sto han på gulvet og stirret vantro på de to som sto foran han.

- Udelas? Arnor?

Både Udelas og Arnor smilte. Månelyset skinte rundt kroppene deres.

- Hei, far. Hei, mor, sa Udelas.

Miri utstøttet et lite hikst. Tårer begynte å renne nedover kinnene hennes. Hun kom seg opp av sengen og hulkende løp hun bort til Udelas for å omfavne han. Men, da hun slo armene om han, fikk både hun og Tharal et nytt sjokk.

Miris hender grep gjennom Udelas's kropp. Selv om hun både så og hørte han, var han likevel ikke der. Det var bare luft!

- Nei...! hvisket hun, mens hun desperat prøvde å finne et eneste fast punkt i sønnens kropp.

- Miri, sa Arnor så varsomt han kunne. - Det er riktig at Udelas er død. Det du og Tharal nå ser, er hans ånd.

Tharal stilte seg ved siden av Miri. Miri som i et kort øyeblikk hadde gitt opp sine fortvilte forsøk på å holde Udelas i armene sine, snudde seg mot han i knust gråt. Hun søkte trøst hos sin mann, men i stede for å ta seg av sin kone slik han burde, sto Tharal i stede helt stiv med blikket rettet mot de to ungdommene.

- Enn du da, Arnor? spurte han med hjertet i halsen. - Er du fortsatt i livet?

Arnor smilte lett.

- Det er jeg. Men akkurat nå befinner kroppen min seg i dragekongen Mandalords slott. Så, hvis dere prøver å røre ved meg nå, vil dere oppdage at jeg er like substansløs som Udelas. Grunnen til at vi er kommet er for å fortelle dere de siste nyhetene.

- Har dere hatt det store møtet med Ankors konge?

- Ja. Men det var ikke bare kong Akan som var der. Alle de som fulgte meg og Jarissa og mange flere var der. Men jeg har ikke tid til å gå så nøye inn i alle detaljene. Derfor må jeg bare ta de viktigste tingene. Jeg skal forresten hilse dere så mye fra Jarissa. Det går bare fint med henne.

Og før Tharal og Miri rakk å si noe, fortsatte Arnor:

-Det viser seg at den blå dragekongen Mandalord, er medlem i dragenes råd, og de har gitt både meg og mine barndommsvenner noen fantastiske gaver. Tharal, har du noen gang hørt om de fem gudommelige gjendstandene?

Tharal tenkte seg om.

- Jeg tror jeg har lest noe om dem, en gang for lenge siden, da jeg var barn. Trodde de bare var et eventyr.

- Det er de ikke, svarte Arnor. - De gjenstandene eksisterer. Og det er de jeg og mine venner har fått. Etter at vi kom til kong Mandalords, har den gudommelige profetien avsløret flere punkter i vår kamp mot ondskapen. Både jeg, Rhan, Jarissa, Ahmet og Nadine er blitt utpekt til å være bærere av de fem hellige gavene. Men ikke bare det. Vi og et viss antall skal også vokte Maktens tavler og Maktens bord.