Elvira satt lenge taus, og i det nattemørket senket seg over den mektige skogen utenfor hulen, og stjernene ble tent, fikk den unge kvinnelige ånden besøk av to ånder til. Det var Khashtris og Alhambra.
Elvira reiste seg.
- Hvordan går det? spurte hun.
- Det går ikke helt som vi hadde håpet, sa Khashtris. -Udelas er nå kommet fram til den mørke kilden, men han er ikke alene om å være der.
Elvira stirret forskrekket på den blå dragedronningen.
- Yasala. Yasala av Shad Madock, hvisket hun.
Alhambra, den røde dragekvinnen nikket.
- Men hvordan er det mulig? utbrøt Elvira. - Skulle ikke vår herre Stynox hindre henne?
- Jo, svarte Alhamra. - Men som du husker fra rådsmøtene, ble det fortalt at hverken vanaene eller djinnene kan komme den onde kilden for nær, uten å bli påvirket. Derfor måtte Stynox's krigere stanse på betryggende avstand. De gjorde hva de kunne for å omringe Det svarte vannet uten å selv komme i fare. Men Yasala må tydeligvis ha brukt hemmelige veier som selv ikke Stynox visste om, for da våre krigere kom, var hun allerede der.
- Og så lenge hun og hennes krigere befinner seg der, har ikke Udelas noen sjanser til å kunne nærme seg den onde kilden, sa Khashtris.
I frykt over Udelas's skjebne, holdt Elvira på å ile i vei for å hjelpe han. De mørke øynene hennes lyste av fortvilelse og de to dragekvinnene måtte bruke makt for å holde henne tilbake, så hun ikke skulle gjøre Udelas's situasjon enda verre.
-Slipp meg!
Alhambra stirret henne dypt inn i øynene, og med et blikk som viste at hun forsto Elviras følelser, sa hun så lavt hun kunne, for ikke å vekke Arnor og Rhan:
- Elvira, det vil ikke hjelpe noen at du blander deg inn i . Udelas har fått et oppdrag, og det må han løse selv. Det samme gjelder også deg. Din plass er hos Arnor.
Elvira så trassig på Alhambra.
- Jeg forstår hvordan du har det, Elvira, hvisket Khashtris. - Men du kan ikke forlate Arnor nå. Jeg vet du vil hjelpe Udelas, men Arnor trenger deg og oss nå. Til og med Cama står parat til å bistå oss, hvis Arnor trenger det. Selv om situasjonen kan virke mørk for Udelas akkuat nå, så må du og alle vi andre fortsatt ha håp og tro. Håp om at Udelas vil klare å finne en løsning på problemet og tro på han at an vil klare det.
- Dessuten, sa Alhambra alvorlig. - Er Botan på vei hit.
- Hva?
Elvira ble helt lamslått over alle de forferdelige nyhetene som Alhamra og Khashtris kom med.
- Men hvordan har han klart å finne oss så raskt?
- Kjære Elvira, sa Alhambra. - Botan har mektige evner. Å finne gjemmestedet deres er bare en bagatell for en heksemester som han.
- Er han langt unna?
- Jeg vet ikke. Men jeg tror det er bare spørsmål om tid før han er her. Det er derfor jeg og Khashtris kom nå, for å advare dere i tide.
- Men da må vi skynde oss å vekke Arnor og Rhan, slik at de kan flykte, før det blir for sent!
-Det trengs ikke, lød en rolig stemme, og ut fra den innerste delen av hulen, der hvor Arnor og Rhan hadde lagt seg, kom nå begge mennene fram.
- Vi er allerede våkne, sa Arnor.
- Hva? utbrøt Alhambra overrasket. - Hørte dere alt vi sa?
Rhan nikket. - Vi fikk med oss hvilke problemer Udelas har, og at Botan er på vei.
- Bra, sa Khahtris. - Da slipper vi å gjenta alt på nytt. Men, si meg. Sov dere i det hele tatt?
Hun så på Rhan som prøvde å holde tilbake et trøtt gjesp. Arnor så på de tre åndene med et alvorlig smil.
- Vi våknet da Elvira sluttet å spille på panfløyten.
Alhambra ble med ett på vakt.
- Nå må vi planlegge raskt, hvisket hun uventet lavt. - Jeg får inn signaler om at Botan nærmmer seg. Skal vi møte han og kjempe mot han her inne? Eller skal vi gjøre det utenfor, hvor det er bedre plass? Det er du som er den utvalgte, Arnor. Du bestemmer. Men du må bestemme deg raskt. Han er her snart!
CITEȘTI
Gudesteinen 3: Kampen om Vanaheim
FantezieVil Arnor klare å oppfylle profetien? Les den tredje og siste boken om den unge mannen som er blitt utpekt av gudene til å kjempe mot Botan, den fryktede heksekongen fra Trag.
