Mellom To Skjebner

13. Litt av en dronning

Sid

Det tar ikke lang tid før jeg forstår at Remni er mye mer teknologisk bygd enn noen annen by i denne verdenen. For det første er det labyrinten. Når jeg når den, ser jeg alle de forskjellige tannhjulene og kjedene og ulike dreiemekanismene som gjør at labyrintens vegger faktisk kan forflytte seg. Jeg er i sjokk over synet, for på avstand så det bare ut som labyrinten var laget av stein.

Så feil tok jeg, altså.

Men det er først etter at vi har gått langs labyrintens yttervegg en stund, at jeg virkelig begynner å skjønne hvor langt framover i tid de er teknologisk. Det er da Lock stopper opp foran den hemmelige passasjen, den som søsteren hans fant for mange år siden, og som vi har tenkt til å bruke for å komme oss gjennom labyrinten. Og når Lock tar hånden sin på en skanner - ja, en skanner! - er det som å få et støkk i hjertet. (Så som du sikkert har skjønt allerede, er det mye som tyder på dette med framtiden og teknologi.)

Skanneren sjekker håndavtrykket hans før det lyser svakt opp i grønt. En hemmelig dør åpner seg, som egentlig bare så ut som en del av labyrintens vegg. Jeg så i hvert fall ikke noe tegn til at den faktisk var den når vi stanset opp. Jeg er imponert over at Lock husket det.

Men det er en ting jeg lurer litt på.

"Du, hvordan har det seg at håndavtrykket ditt er registrert her? Er ikke du ... fra gata?" spør jeg og legger armene i kors over brystet. Lock blir stående en stund å se mot åpningen.

"Du husker vel hva jeg fortalte deg? Søsteren min var den som fant passasjen."

"Ja, kanskje det, men det forklarer likevel ikke hvordan du har fått registrert hånden din her. For jeg tipper at denne passasjen ble bygd av noen andre enn deg først, og at det er de som har hånden sin registrert her."

Lock lener seg litt mot veggen med hendene før han snakker igjen. "Jeg vet at det kan høres litt merkelig ut, men kan jeg få lov til å la den forklaringen ligge enn så lenge? Den er litt ... komplisert nemlig."

Jeg får lyst til å presse litt videre med forklaringen, for jeg liker ikke at han holder hemmeligheter for meg. Det har ikke noe med det at jeg er redd han skjuler noe helt enormt eller noe, men heller det at jeg må vite om jeg kan stole på ham 100% før jeg går inn i en mørk tunnel med ham.

"Lover du å forklare meg det senere?"

Lock nikker alvorlig med ansiktet vendt vekk fra meg. "Jeg lover."

Jeg tar et steg mot ham. "Se meg inn i øynene imens du sier det."

Han snur seg rundt med blikket låst fast i mitt. De gule øynene skremmer meg et sekund av hvor intense de er. "Jeg lover ved mitt liv, Sid. Jeg skal fortelle deg det. Bare ikke nå."

Jeg ser ned på føttene mine. Jeg klarer ikke holde blikket hans lenger, det går bare ikke. "Ja vel. Da stoler jeg på det du sier."

Lock klapper med hendene. "Takk!"

Jeg gjør ikke annet enn å signalisere at han skal gå inn i passasjen først, så kan jeg følge etter ham etter det. Rett før han går inn i åpningen, snur han seg mot meg med et betryggende smil om munnen. Jeg smiler svakt tilbake for å virke oppmuntrende, så går jeg etter ham inn. 

Jeg prøver å fokusere på andre ting enn hvor hemmelighetsfull Lock er, så jeg tenker på Remni istedenfor. 

Hvordan kan det ha seg at denne byen er nesten på lik linje med en helt vanlig by fra min verden? I hvert fall på utsiden. Jeg har ennå ikke vært inni selve byen, så jeg kan jo ikke vite om resten er bygd like avansert som denne labyrinten. Men foreløpig er alt nokså skremmende, for dette betyr at vi ikke har sjans til å slå dem hvis det blir erklært krig. Jeg er redd de kanskje har skytevåpen også, og da er vi fortapte.