Mellom To Skjebner

49. Tiden er ute

Sid

"Col står bak alt?" spør Ryker med et forvirret smil om munnen.

Jeg nikker.

"Men hvordan ... jeg skjønner ikke," innrømmer han og tar seg til hodet med den ene hånden. Håret hans står fremdeles litt til alle kanter etter hva jeg gjorde, og jeg kjenner kinnene bli blussende røde så fort jeg tenker på det.

Nå må jeg skjerpe meg. Livet hans står på spill her. Mitt liv også. Fremtiden vår.

Jeg slipper taket i dørhåndtaket igjen og går inn i rommet, stopper opp med god avstand mellom oss for å ikke bli fristet til å gjøre noe annet. Jeg må fokusere, og etter alt sammen er over, noe jeg håper det er veldig snart, kan jeg tillate meg selv det kroppen virkelig vil. Ærlig talt har den fortjent det, jeg har fortjent det.

Så jeg setter i gang med å fortelle helt fra starten. Jeg forklarer at Lock hele tiden har vært manipulert av Col, og at han egentlig ikke er den vi burde være ute etter. Jeg sørger for å legge til at Kacia også har rundlurt oss begge, latet som hun har hjulpet oss, selv om hun egentlig bare har spilt skuespill.

"Men Kacia fortalte meg hvem hun var for litt siden," sier Ryker fortvilet. "Hun sa at hun var prinsessen her, men ble drept av Lock."

Jeg rister på hodet, forklarer ham at det slettes ikke er tilfelle. Ja, hun var prinsessen, men Lock var ikke den som drepte henne. Col gjorde det, og han angret på det så mye at han brukte broren sin for å få henne tilbake. Jeg forteller at han hele tiden har bare stått i skyggen, for å ikke vekke oppmerksomhet, og latt Lock ta all dritten fra folket.

"Lock er, sånn som jeg har forstått det nå, uskyldig."

"Så det var heller ikke han som tok minnene dine?"

"Nei, det var også Col. Jeg trodde det var Lock, men jeg tok feil," svarer jeg og ser ned i gulvet. Jeg klarer faktisk ikke se på Ryker mer, for jeg har bare lyst til å ta på ham. Det er skikkelig irriterende, ettersom jeg ikke kan det.

Jeg avslutter med å fortelle hva planen til Col faktisk er. Ryker gnisser tennene mot hverandre. Sinnet hans er ikke til å misforstå.

"Så han vil drepe meg for å knuse deg," mumler han sammenbitt.

Jeg nikker, slapt. "Og så er det meningen at Kacia skal ta over kroppen min."

Bare at før hun får gjort det, vil noe annet skje. Noe Col ikke forventer, noe ikke engang Ryker forventer. Men jeg kan ikke begynne å snakke med ham om det også, for da vil vi være her inne i evigheter. Jeg vet at vi har vært borte fra festen mye lenger enn planlagt allerede, og tiden nærmer seg slutten for meg.

Jeg kan nesten se sandkornene til et timeglass som faller gjennom.

"Vel, da går planen vår i dass," sukker Ryker.

Jeg ser spørrende opp i ansiktet hans, men angrer umiddelbart. Øynene hans er fordømt vakre. Jeg fikser dem ikke akkurat nå.

"Hvilken plan?"

"Om å få deg vekk herfra. Kacia fortalte at folket skal starte opprør, men jeg tipper det var en stor, feit løgn sånn som resten for å lure oss hit."

Dessverre tror jeg han har rett.

"Hvem er det egentlig som er med deg?" spør jeg, ettersom det virker som det er fler enn bare Aghon.

"Aghon og sir Lion."

"Sir Lion?! Hva i alle dager gjør han her? Hvordan klarte han i det hele tatt å forlate Zivas side?"