Mellom To Skjebner

30. Bring henne tilbake

I tilfelle du har glemt hva som har skjedd ...

Ryker har kommet tilbake igjen fra reisen over sjøen, men blir umiddelbart møtt av alle pliktene som følger med det å styre et kongerike. Sid har reist over ørkenen med Lock, og Ryker får ikke lov til å følge etter henne. Ettersom tiden går viser det seg at Ziva ikke lenger vil være med Aghon, og når hun stikker av i et forsøk på å lure Ryker, finner han henne i Stillhetens dal. Yen kommer imens Ryker og Ziva diskuterer og forteller at de har mottatt et nytt brev fra kongen selv. (Som nå har blitt avslørt som Lock for Sid.) 

Kongen er på vei over ørkenen med ukjente intensjoner, og det er bare et spørsmål om tid før det bryter ut en krig mellom de to sidene. Ryker forteller Ziva at Sid må vente, og at han skal bli med henne til Danyr for å forberede seg på møtet med kongen ...

Vi vender tilbake til nåtiden. Litt under tre uker etter forrige kapittel ...

Ryker

Ziva og jeg ankommer Danyr akkurat i det øyeblikket Aghon skal til å dra. Jeg skuler med øynene mot ham i forakt over at han får dra istedenfor meg, men prøver samtidig å fortelle med blikket at det er greit.

Mest sannsynlig ser jeg sikkert fjern ut.

Aghon nikker som en hilsen idet vi går forbi han og mennene hans. Ziva hever hånden så vidt.

"Ha en god reise."

"Takk," mumler Aghon og snur blikket vekk fra oss.

"Har dere egentlig ..." starter jeg, men Ziva avbryter med å putte pekefingeren sin på munnen min.

"Sånn delvis. Jeg vil ikke snakke om det akkurat nå."

Som alltid.

De to kommer aldri til å være forståelige.

"Vi trenger å samle soldater. Muren er viktigst, spesielt porten. Hvis vi skal klare å motstå en ukjent fienden burde vi holde dem utenfor byen så lenge som mulig. I tillegg må vi skaffe gode nok våpen som holder, og nok piler og buer for skytterne langs muren. Vi må arrangere et møte med de mindre landsbyene og ..."

Jeg tar en hånd på skulderen hennes idet vi går inn på slottet. "Ro ned, Ziva."

Hun rister hånden av seg. "Lett for deg å si. Du er ikke den som må ta imot kongen."

"Eh ..." Jeg hever et øyenbryn. "Skal jeg vel."

Det tar noen sekunder før Ziva husker det jeg sa i Stillhetens dal. "Å. Ja, da så. Men likevel, denne byen er mitt ansvar, så det er jeg som må sørge for at den klarer å motstå en krig eller to."

"Du klarte deg fint for to år siden, du kan klare det igjen."

Ziva begynner å bite på den ene neglen sin. "Det var annerledes for to år siden. Alle visste hvordan Garjo angrep. Denne kongen er ukjent. Vi visste ikke engang at han eksisterte for litt under to måneder siden."

"Vi kan likevel være forberedt."

Ziva ser på meg i kroken av øyet. Vi tar en sving til høyre rundt hjørnet og fortsetter innover i slottets indre.