Mellom To Skjebner

15. Farvel

Ryker

Jeg drukner i papirene inne på Sids kontor. Det er som å være på sjøen igjen, bare at sjøen består av ark som må leses og vurderes. Og at hver og en av dem må godkjennes eller avvises, og at alle må ha en gyldig grunn for hvorfor den og den vurderingen ble satt. Jeg føler meg utestengt fra resten av verden når jeg sitter her inne og jobber. Det er som arkene okkuperer hele livet mitt. At ingenting annet har plass.

Det er en frustrerende følelse.

Noen av papirene er så dumt skrevet at jeg ikke gidder å vurdere dem engang som gyldige. Jeg bare krøller dem sammen og hiver dem i søpla. Enkelte ganger finner jeg kjærlighetsbrev fra helt fremmede mennesker til Sid, og jeg klarer ikke stoppe øyenbrynet fra å rykke litt til i irritasjon. Tydeligvis er det noen som ikke har fått med seg 'nyheten' om at hun er opptatt.

Selv om jeg har vært borte i to år, og sikkert flere tror jeg fortsatt er død.

Men jeg er irritert likevel. Og det er deres feil, overbeviser jeg meg selv om.

Jeg kommer meg gjennom tre av bunkene før nakken låser seg. Jeg reiser meg opp på beina for å strekke litt på hele kroppen, og merker fort hvor raskt kroppen kan bli stiv av å sitte på en kontorstol hele dagen. For å få inn litt bevegelse vandrer jeg rundt på kontoret og ser på de ulike tingene. De fleste er gjemt under bunker med papir, men noen steder står det hyller som er pyntet med vaser og tallerkener. Jeg studerer dem en liten stund før jeg ser bort mot pulten hvor arbeidet venter.

Huff. Jeg har virkelig ikke lyst til å sette i gang igjen. Men hvis jeg ikke starter nå, er jeg redd jeg aldri starter.

Jeg setter meg ned på stolen igjen og drar et ark til meg. Best å bare få unnagjort så mye som mulig imens jeg fortsatt klarer å holde øynene oppe. Jeg får unne meg en god blund etter denne arbeidsøkten. Det får være premien for at jeg gidder å gjøre dette.

Eller enda bedre: Å se Sid stolt når hun kommer tilbake.

Jeg starter å lese på arket foran meg på pulten:

Kjære, dronning Sid

Kjære? Hvem i alle dager starter et brev til en dronning og skriver 'kjære'?

Kjære, dronning Sid

Det var en ære å møte deg under selskapet forrige lørdag. Jeg håper at vi kan sees igjen ved en annen anledning. Kanskje en som er litt mer privat. Jeg fant din personlighet svært forfriskende, og vil gjerne at jeg kan få et glimt av den oftere i min hverdag. Så hva sier du?

Med kjærlighet,

Julio Crot

Eh ...

Jeg skjønner ikke helt.

For å være helt ærlig, får jeg lyst til å begynne å le over navnet til fyren, men innholdet i brevet gjør at jeg lar være. Jeg kjenner ikke en følelse av sjalusi eller noe, men mer raseri rettet mot denne fyren som tror at han etter ett møte med Sid kan si sine følelser og forvente at hun føler det samme tilbake.

Jeg er nysgjerrig på hvem han er.

Jeg bretter arket i to og reiser meg opp fra stolen igjen. Det er bare én person jeg kan spørre om hvem han er, og det er Ziva. Jeg tipper hun også var der under selskapet. Utefra hvordan fyren skrev brevet, ville jeg tippet at han også er fra Danyr. Kanskje en høytstående mann jeg ikke vet om?