En fullstendig urelatert sidehistorie

67 2 2
                                    

Inne på palasset i Remni ...

Var det en ensom jente ...

Som vandret rundt ...

Jævlig forvirret fordi hun ikke fant veien ...

Fordi ingen hadde giddet å forklare hvordan man orienterer seg der inne ...

Hennes indre tanker lød noe sånt som dette: Men seriøst da, er det liksom meningen at jeg bare skal vite dette? Dette går jo ikke. 

Hun var der på et oppdrag.

Et veldig viktig oppdrag.

Et oppdrag så viktig, at hvis hun ikke fikk gjennomført det, betydde det ingen oppdatering på wattpad den uken. Så derfor måtte hun finne veien frem. Uansett hva det krevde. Måtte det så være blod, svette og tårer.

"Har du gått deg vill?" spurte et annet menneske lenger nedi gangen. Hans ansikt var dekket med en maske, og hun visste hva det betydde. 

"Nei, søren heller. Du er ikke riktig person. Kunne du fortalt meg hvor jeg finner Sid?" 

Hun håpet mannen kunne gi henne et svar, men visste at det ville være håpløst hvis han ikke kunne. Det hadde ikke slått henne at det skulle være så vanskelig å finne frem. Men det hadde vært en tung reise å dra hele veien fra Orbisslottet og over ørkenen. 

"Ta til venstre ved neste sving og ut av denne delen av bygget. Det er den første døren i den andre bygningen hvis du går gjennom treningsgården rett frem."

Hun følte seg bare enda mer forvirret over denne dårlige forklaringen. Mannen gikk forbi henne og videre, og hun kunne ikke noe for at hun stirret på skikkelsen hans bakfra.

Flott rumpe, tenkte hun.

Med det gikk hun videre i håp om å finne frem. Hun visste hvor farlig mannen hun nettopp snakket med var, men prøvde å tenke at det ikke var hennes jobb å gjøre noe med det. Hvis hun bare kunne hoppe inn i historien på den måten og gjort det hun ville, hadde det ikke vært noe poeng i å skrive historien i første omgang. 

Etter mange rare omveier og observasjoner av folk som gikk forbi henne, kom hun endelig frem til rommet hennes. Hun håpet det sto noe sånt som: Her oppholder Sid seg. Men det gjorde det ikke. Det var bare en vanlig dør, så plutselig ble hun usikker på om dette var riktig sted.

Til slutt banket hun på døren, og ventet.

Døren åpnet seg, og gjennom dørsprekken så hun to blå øyne som så mistenksomt på henne. 

"Hei der," hilste hun og rakte hånden gjennom dørsprekken. "Mitt navn er BeemyRav. Jeg er her for å intervjue deg for denne ukens oppdatering."

Sid skulte med øynene mot henne en stund før hun også rakte ut hånden sin og tok BeemyRavs. 

"Hei," hilste hun litt nølende. "Jeg trodde ikke du skulle komme denne uken."

"Det skulle jeg ikke heller, men skolen er helt crazy nå, så jeg måtte finne på en plan B i siste liten."

"Men skulle ikke du intervjue noen andre enn meg, i så fall?" 

BeemyRav tenkte seg om. 

Og det stemte. Hun hadde lovet å intervjue noen andre. 

Ziva ... og Aghon.

Shit pommes frites altså, tenkte hun.

"Nei, vet du hva? Det hadde jeg glemt. Sorry for at jeg forstyrret deg." Hun begynte å gå vekk fra rommet igjen. Sid sto og så på at hun forsvant igjen før hun lukket døren bak seg. Hva hun gjorde etter det, vet jeg ikke. Det er noe som kommer til å bli avslørt senere. 

På veien tilbake møtte BeemyRav på enda en person. 

Lock.

"Hei," hilste hun og gikk videre. Lock hevet det ene øyenbrynet forvirret, men ristet bare på hodet og gikk videre, på vei til Sids rom. 

Kanskje det er noe av det som kommer til å skje i neste del. Lock og Sid. Interessante saker. 

BeemyRav noterte seg at han var på vei til rommet hennes, før hun gikk ut av palasset og mot sølvporten. Ingen av vaktene sa noe, bare åpnet porten for henne og lot henne gå.

Og så begynte reisen hennes over ørkenen en gang til...

Om hun ville overleve var usikkert, men hun visste at hun nå hadde litt å skrive om. Når hun ikke orket å gå mer, satte hun seg ned og skrev i notatboka si om alt som hadde skjedd inne på palasset. 

Hun endte historien åpent, siden hun ikke visste om hun ville overleve eller ikke. Det var noe hun kunne finne ut av senere og eventuelt skrive en oppfølger til. 

Hvor hun også, måtte hun minne seg selv på, ha et intervju med Ziva og Aghon.

Og sånn ender den lille historien om når BeemyRav dro over ørkenen (TO GANGER) for å intervjue Sid.

The end.




Mellom To SkjebnerWhere stories live. Discover now