Sid
Jeg klarer ikke huske hva som skjedde i natt. Uansett hvordan jeg prøver å tenke på det, er det noe som blokkerer. Jeg prøver å gjenkalle drømmen min, det siste våkne minnet jeg har, men alt jeg husker er at jeg satt og grublet på noe før jeg sovnet.
Hva var det jeg grublet på?
Jeg husker ikke.
«God morgen, dronning Sid. Sov De godt i natt?» spør kongen som en hilsen idet jeg går inn i spisesalen.
Jeg prøver å rette opp kjoleskjørtet litt og legge et smil om munnen, akkurat som Folli har lært meg fra dag én. Det er regel 1 når man er kongelig: Alltid se presentabel ut for andre mektige folk.
Så klart, jeg brøt jo den regelen første gang jeg møtte kongen, så jeg får prøve å gjøre det godt igjen ved å være på mitt beste nå. Selv om jeg aller mest har lyst til å legge meg tilbake i sengen og sove bort hele dagen. Øynene mine holder på å falle igjen.
Det forteller jeg selvsagt ikke til kongen, da.
«Jeg sov svært godt, takk som spør. Og kan vi ikke adressere hverandre litt mindre høflig nå? Jeg føler meg alltid så ukomfortabel når folk tiltaler meg ved 'De' og 'Dem'.»
«Selvfølgelig, hvis du ønsker.»
Wow. Han er kjapp til å tilpasse seg nye ting.
Poeng til deg, gale konge.
Og nei, jeg føler meg egentlig ikke så ukomfortabel når folk tiltaler meg høflig lenger, jeg bare sier det fordi jeg ikke orker å huske på å gjøre det selv. Hjernen min lærte i sytten år at det ikke var nødvendig, de to siste årene har jeg prøvd å motbevise det, men sytten er fremdeles et større tall en to.
Litt av en dronning jeg er.
«Jeg tenkte å vise deg rundt i palasset i dag, hvis du ønsker.»
Jeg nikker ivrig. «Gjerne.»
I den andre siden av rommet er det en av vaktene som trekker pusten gjentatte ganger. Nyset hans er så pinglete og lyst at jeg nesten spytter ut all drikken jeg nettopp slurpet i meg. Nære på, men jeg klarer å hindre at det skjer.
«Forresten,» sier jeg og ser meg rundt i rommet på jakt etter en annen person jeg kjenner. «vet du hvor Lock er? Jeg har ikke sett ham siden i går kveld.»
Kongen tar en slurk av sin egen drikke før han svarer. «Han dro ut i byen for å besøke faren sin. Han fortalte portvaktene at han ville være tilbake i ettermiddag.»
«Å.»
«Var det noe du ville fortelle ham som du ikke fikk sagt i går?»
I går?
«Unnskyld, men hva sa du nå?» spør jeg med rynkede øyenbryn.
Kongen får et lite smil om munnen. «Hva mener du?»
«Hva sa du om det med Lock?»
«Det: 'Var det noe du ville fortelle ham som du ikke fikk sagt i går'?»
Jeg nikker ivrig. «Akkurat. Jeg snakket da ikke med Lock i går. Jeg –» Noe passerer meg i hodet, et eller annet jeg prøver å gripe fatt i, men som ikke tar noen fast form når jeg tar tak i det.
Hva skjedde egentlig i går kveld?
«Du snakket med ham, jeg fulgte deg til og med til rommet hans ettersom du var fryktelig bestemt på å se ham.»
«Men hvorfor skulle jeg være det?»
«Det får du vel selv finne ut.»
Det er sant. Det er jeg som må finne ut av det. Jeg prøver så hardt jeg bare kan å huske hva som skjedde, men det er et eller annet som blokkerer det. En murvegg som ikke rører seg av flekken, til tross for at jeg slår knyttneven i den, om og om igjen.
YOU ARE READING
Mellom To Skjebner
FantasyDet har gått to år siden Sid ble kronet til dronning, men det er fremdeles mennesker ute etter å sette livet hennes i fare. Før hun vet ordet av det, har hun blitt kastet ut i kaoset igjen, og må nok en gang følge skjebnen sin. Ryker har ennå ikke k...
