Sammen om drømmen

4- turne på gata?

Jeg gikk bortover gatene i Trondheim.
Det var faktisk nesten 4 timer til Trofors. Det er langt, men jeg ofrer de timene for å snakke med de. For å få en sikkelig forklaring!
Men først måtte jeg sjekke inn på hotellet. Jeg hadde ikke med meg mye penger, men jeg håper og tror det skal holde til et rom for noen netter
Jeg så utenfor, "1 rom for en natt 959 kr" sto det, dyrt men jeg må se om hvor mye jeg har med.
Jeg telte og telte igjennom sikkert 10 ganger før jeg var sikker. Jeg hadde 890 kr.jeg mangla 80 kr for å ta inn på hotellet. Men når jeg har det, så har jeg ikke råd til mat.
Jeg kunne ringt mamma om hjelp. Men kortet ligger i en annen jakke. Og tror heller ikke mamma er så keen på å kjøre helt til Trofors.
Spørsmålet er, hva i helvete gjør jeg nå?
Jeg setter meg ikke ned på hata for å tigge! Det er uaktuelt og det skjer bare ikke. Jeg kunne gjøre noe, noe som jeg er god til. Dans, nei. Synging, nei. Men turn, ja. Turn var jeg nemmelig god til. Til tross for at jeg driver med det eller jeg driver med cheerleading, men det er jo turn inn i bilde der. Og hvem vil vel ikke se en jente flippe rundt på gata? Kanskje ikke mange, men jeg tror jeg ville tjent litt på det.
Jeg måtte gjøre det jeg måtte.
Jeg måtte ha penger og jeg trengte de å.
Kl var allerede 7 på kveldene så det var jo ikke så mange ute her.
Jeg måtte starte, jeg dro av meg jakka. Startet med noe enkelt, så kunne vanskelighetsgraden gå lengre og lengre. For hvert triks. Bakken var kaldt da jeg testet ut hvordan underlag det likksom var. Det er jo også en grense på hvor hardt jeg kan ha det. For jeg kan både skade bein og armer.
Noe som jeg ikke var keen på akkurat nå.