Den natten, sov jeg ihvertfall ikke mye. Tankene mine gikk kun om Marcus og Martinus. Hva slags problemer? Jeg skjønte lite, hvorfor fikk jeg slike brev? Det er bare så uekte, at disse to guttene som jeg ble kjent
"Hvorfor er du våken så tidelig?" Martinus dro armen rundt meg, jeg hadde mest lyst til å spørre han, om hvorfor jeg fikk disse brevene, fra den mystiske personen.,.
"Jeg tenker for mye" sa jeg og flyttet meg litt bort, det var noe som fikk meg til å føle meg så utrygg inærheten av Martinus. Etter at han kom på døren, så ble bare alt så innmari rart, "hva tenker du på da?" Spurte han og gjespet, "ikke noe som du trenger å bry deg om" poppet det ut av meg, "Sorry, var ikke meningen å være frekk" sukket jeg høyt og reiste meg opp i sengen. "Ikke tenk på det" sa han og kysset meg på hodet,
Jeg gikk rolig ut til posten, mye reklame. Men en blå liten eske vekket øynene mine.
Hva? Dette er så utrolig merkelig. Jeg åpnet den raskt før Martinus merket noe fra kjøkkenvinduet. Et bildet, som var pakket sammen. 2 gutter sto ved hverandre, med ryggen mot kamera, den blå hettejakka var utrolig synlig, bakgrunnen var ekkel.
Akkurat som et nedlagt lager, det var verken lys eller vinduer der. Hva er dette for noe tull?! Først mannen, brev og nå bilder?
Jeg kjente den samme følelsen. Den samme følelsen som hendte her om dagen. Hånden var den samme. Alt kjentes så utrolig likt ut.
Jeg stivnet til, i redsel. Jeg snudde meg.
Bak meg, sto den samme mannen...
Hei!
Sorry for kort del, får heller legge ut en ny del snart❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
