Jeg våknet neste Dag, dyna mi var borte, Martinus hadde tatt den på sin side.
"Martinus, gi slipp. Jeg fryser" glaget jeg og trakk til meg dynen. "Vi kan dele" han lukket øynene rolig, jeg flyttet meg helt bort til han, han trakk meg helt intill seg, og trakk dynene godt rundt oss begge. Gud så varm han er, jeg fikk rett og slett ikke sove. Jeg tenkte kun på Martinus, tenk da vi får en familie sammen, eller da vi gifter oss.
Jeg fikk angst, faen hvor mye er klokka? Jeg skal jo ta lappen idag, om ikke jeg rekker det så er jeg ille ute, jeg så på på håndledde til Martinus, klokka hans viste kun halv 9, jeg har uansett time 7 så jeg har god tid på meg, Heldigvis. "Hva?" Sa Martinus og gjespet en gang, "skulle bare sjekke klokken, slapp av skal ikke gå" sa jeg og la meg tilbake, men sove fikk jeg ikke, vanskelig var det. Vanskeligere enn jeg regnet med.
"Sov" sa Martinus og trakkæ
meg enda nærmere, "det går ikke" sukket jeg og snudde meg rundt, sånn at vi lå face to face.
"Prøv da" sa han og lukket øynene.
"Lett for deg å si" sa jeg strøk han i håret,
"Håret ditt er så mykt," jeg satte meg litt lengre opp mot veggen, Martinus flyttet hodet på brystet mitt å holdt rundt meg.
"Duu?" Spurte han meg og så litt opp mot meg, "Mhm?" Jeg nikket kort og smilte.
"Når skal vi, likksom få barn sammen?" Spurte han rolig, jeg kjente nesten panikken komme. "Hæ?" Sa jeg sjokka og kledde på meg, "vil du ikke ha barn med meg?" Spurte han meg nesten litt redd. "Jo, mer en noe annet i denne verden! Men det er nate at, jeg tror ikke vi er klare for noen barn helt enda" sa jeg og kledde på meg kosebuksa mi.
"Jeg skjønner," sa han litt trist å så ned.
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
