Sammen om drømmen

13- liker begge to like mye

"Hva i alle dager?" Hørte vi stemmene nede i stua si.
Kjell Erik og Gerd Anne er tydeligvis hjemme og har lagt merke til den "lille" saken i avisene.
Ingen av oss hadde peiling på hvem som kunne ha tatt alle disse bildene.
Men noen må det jo vært, noen som er her nå. Det kunne være en fan, det kunne være en klassekamerat, eller så kunne det være noen jenter som syntes det er fryktelig gøy å ta snikbilder av oss å late som om vi er sammen, for vi er jo ikke sammen.
Jeg likte han, men problemet var at jeg likte Marcus å. Jeg likte gutta like mye, og det var vansklig og bestemme seg.
En dag, elsker jeg Martinus og er glad i Marcus. Men en annen dag, elsker jeg Marcus og er glad i Martinus.
De er like, de er tvillinger. Personlighetene er helt forskjellige.
Men begge to er like gode, og derfor er deg Vansklig, begge er like kjekke, snille, søte, kule, flinke osv.
Jeg vet at jeg sa for litt siden ta jeg elsker Martinus mer enn Marcus. Men nå var det rett og slett for vansklig når jeg kommer ordentlig innpå dem.
"Hva tenker du på?" Spurte Martinus å la hånda på skulderen min.
"Ikke noe" sa jeg, jeg kunne jo ikke si at jeg sto fast med å velge hvem jeg likte best av han og broren. Jeg trodde ikke han Hadde blitt så glad når jeg hadde fortalt det. Jeg vil ikke såre noen.
Jeg hater og såre folk, men jeg ville ikke såre de 2 personene som betyr mest for meg, nemmelig m&m.
"Du kan stole på meg Elise" forklarte Martinus, jeg hadde tenkt til og si noe. Men kom ikke så langt før døra braste seg opp, å Marcus sto det svett og andpusten.
"Er dere likksom, ehm." Sa han og tok en kort pause.
"Sammen?" Fortsatte han og så nesten litt drepende på Martinus.
"Nei" la jeg fort til og så på han.
"Åja Okei" sa han nærmest glad og løp ut av rommet og mot sitt eget.