"Hæ? Men hva?" Spurte han forvirret,
"Du bare, oppførte deg rart. Du snakka rart, og jeg har tenkt på noe i det siste"
Sa jeg, jeg var redd og bekymret for hvordan Martinus ville ta dette...
"Jeg tror du ikke er klar for å være en pappa, Ihvertfall ikke nå. Du drar på fest, nesten hver helg. Å når jeg spør om du kunne komme hjem, du svarte nei." Smilet hans, forsvant helt. Jeg så at han ble mer og mer lei seg, mer lei seg enn sur.
"Jeg skjønner, unnskyld jeg skulle kommet hjem" protosterte han og tok taki hendene mine, "jeg var redd, ok?"
"Hva om jeg ikke blir en like fin og bra pappa som du vil at jeg skal bli? Om jeg roter alt til." Sukket han å så trist ned i bakken, "ikke tenk sånn! Du kommer til å bli verdens beste pappa! Men du må bare fokusere mere på oss, for vi trenger deg" sa jeg og holdt hendene våres på magen min,
"Jeg elsker deg Elise, over alt på denne jorden" mumlet han, lente seg fremover og leppene våres traff hverandre, "jeg elsker deg å" svarte jeg mellom kyssene
Martinus pov
Neste dag, kl 17:53
"Er du fuckings gal! Nei!" Sa jeg irritert inn i mobilen, "hør her, dette er din eneste sjanse! Du har vært for opptat med familien din! Folk glemmer hvem dere er!" Sier Jon, manageren min,
"Det er jo nå jeg lager en familie da! Jeg kan ikke gå glipp av det. Jeg driter i karrieren min" sukket jeg laft, om Elise får vite om dette her, friker hun helt ut. Sier jeg ja, så går jeg glipp av fødselen. Å jeg hadde aldri tilgitt meg selv for det.
"Neivel, om noen måneder vil ingen vet hvem du er uansett"
Åååå, drama....
Ahahhaha, det hjalp veldig med at dere laget så utrolig fine meldinger til meg, dere er super snille og jeg er utrolig glad for at jeg har dere!❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
