"Martinus?" Sa jeg rolig og banket hardt på døren hans, "Martinus! Åpne!!" Sa jeg halvhøyt mens jeg var irritert. "Hva?!!" Sa han irritert og han gadd ikke å flytte blikket sitt på meg engang. "Martinus, tilgi meg! Vær så snill!" Sa jeg på gråten og snufset noen ganger. "Hvorfor? Hvorfor i helvete skal jeg tilgi deg?!! Du var utro!" Sa han og nesten rev seg i håret mens han gikk frem og tilbake rundt i rommet.
"Men! Jeg var full! Alle gjør dumme ting når man er fulle!" Hulket jeg sakte, jeg kunne ønske at ingen ting av dette hadde skjedd! "Vær så snill! Jeg klarer meg ikke uten deg!" Sa jeg trist og så på han med valpeøyne.
"Elise, kanskje dette bare var en bra ting, kanskje ikke vi passer så godt sammen som vi trodde i starten." Sa han og så ned på meg med tårer i øynene. "Hæ?"
"Hva mener du?! Slår du opp med meg?!" Sa jeg på gråten mens jeg snufset og prøvde og ta meg sammen.
"Unnskyld Elise, men vi passer ikke sammen. Vi er så forskjellige. Bli heller sammen med broren min" sa han før han forlot rommet, jeg satt jo på gulvet. Gråtende og ikke viste hva faen jeg skulle gjøre! Jeg elsket Martinus, over alt på denne jord. Men han elsker jo tydeligvis ikke meg😔
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
