Alt ble ihvertfall ikke bedre da jeg ankom rommet vårt, jeg hadde vært over hos Marcus siden Martinus tydeligvis sa at han trengte å låne en genser, Jeg hadde ingen aning om hvem dette var. Men han skypet med en jente. Jeg håpet for Guds skyld at dette kun var en av danserne hans. Jeg hadde helt klart forsikret meg om at alle danserne hans hadde kjæreste. Med en gang han så trynet mitt, la han på og nærmest kastet mobilen ned i senga. Forvirret var jeg helt klart. "Hva skjer?" Sa jeg redd og skjelven i stemmen. Redd for at drømmen min bare var en liten påminnelse på at Martinus ikke var en å stole på. Han stammet nesten ut ordene, jeg skjønte ikke noe. Det så helt klart ut som at han prøvde så hardt han kunne å finne på noe i farten å si. Alt han sa ble til mumling.
"Martinus," jeg måtte få han til å stoppe, han virket nesten gal for at jeg skulle finne ut av hvem dette var. "Hvem var den jenta?" Spurte jeg og lukket døren. "Ingen" var det eneste han svarte, ingen var jo ikke akkurat det rette svaret. Selvfølgelig snakket han med noen. Hadde han ikke vært redd for at jeg skulle vite noe om dette, hadde han ikke skjult alt sammen. Det plinget inn meldinger i et kjør fra mobilen hans. Jeg ble bare mer og mer fristet til å løpe og grabbe taki den mobilen. Se alt av hva som har skjedd.
"Martinus, seriøst" sa jeg sint og holdt på å sprekke av irritasjon, spenning, og ikke minst venting. Jeg var irritert av at han ikke bare kunne si hvem denne jenta var?
"Drit i det" var det eneste han svarte.
"Det var bare ebba" var det siste han sa før han gravde mobilen ned under hodeputen.
"Særlig" svarte jeg og bare gikk
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
