"Bullshit? Jeg snakker sant! Jeg har ikke sakt noe om det!" Sa han på nytt, jeg kunne se rødheten spre seg i ansiktet hans,
"Herregud" mumlet jeg og himlet med øynene. "Du trenger ikke å himle med øynene" pep det fra han, jeg stirret stygt bort mot han, "slutt å tull! Å si at du sa det!" Jeg kjente meg mer og mer irritert, hvorfor er han sånn her? Han juger, hele tiden!
"Greit!" Sa han, der ja. Endelig.
"Så du sa det altså?"
"Skal du dumpe meg?" Spurte jeg på gråten.
"Nei! Jeg og Marcus gjorde det for å få mer presse! Det sto papparazier ute! Å da ville vi at de skulle høre oss" sa han rolig.
"Wow, du er fuckings syk! Du gjør så mye for å bli populær" fortsatte jeg, prøvde å holde roen. Men det funket innmari dårlig.
"Vil du virkelig starte en krangel?" Han reiste seg rolig opp, kom nærmere meg.
Jeg rygget bakover, han har plutselig blitt så, skummel... "det er du som starter" protesterte jeg, sukket laft. "Hold kjeft a" sa han før han bare gikk. "Hade da" sukket jeg laft. Faen, vi gjør ikke annnet enn å krangle.
-----
Jeg gnidde meg i øynene, sjekket klokken og forsikret meg om at jeg ikke hadde forsovet meg. Avstanden mellom meg å Martinus her vi lå. Var stor, altfor stor. Men altså, hvor sur kan han egengtlig være da? Herregud.
Jeg la meg litt nærmere han, trakk armen min godt rundt han. Ikke noe respons så langt. "Drit i" gryntet han. "Men" startet jeg, men kom ikke langt før Martinus avbrøt meg. "Ikke noe men" sa han, jeg sukket. Reiste meg opp å kledde på meg, før jeg gikk ned. Å spiste frokost. Jeg kjente jeg gruet meg til skolen (JA, DE GÅR PÅ SKOLE)
Jeg å Martinus pleide alltid å snakke i friminuttene, vi pleiede skjeldent å være med vennene våres... hva gjør jeg nå? Uten Martinus... samma det! Han må si unnskyld til meg, først.
Hei!
Sorry for at ikke slutten ble så innmari spennende! Og Sorry for dårlig oppdatering den siste dagen! Men skal skjerpe meg, også skrev jeg lengre opp at Martinus og Elise gikk på skole, å ja de gjør det! Men jeg har ikke funnet et sted det passer å ta med hendelser i skolen før nå, om dere skjønner!
Ahahah! Uansett!!!
Stem og kommenter for mere!
Elsker dere❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
