"Går det bra? Trenger du hjelp?" Hørte jeg en gutt si, han måtte være på min alder. Men hvor? Hvor kom han fra? Hvorfor er han i skogen.? Spørsmålene surret rundt i hodet mitt, "ja" fikk jeg fram og jeg kjente noen sterke armer som tok taki rundt hoftene mine.
"Hysj, jeg fikser dette" hørte jeg stemmer si her og der. Det var vist ikke bare En gutt, men det måtte være flere gutter. "Herregud, er du Ok?" Gjentok guttene, synet mitt. Var utydelig, det enste jeg kunne se var rødt, rødt fra alt blodet som nettop hadde rent inn i øynene på meg. Ekkelt, ja men enda mer ekkelt at en gutte gjeng står rundt meg som jeg knapt kjenner.
"Kom her, bli med hjem til meg. Moren min er sykepleier og kan rense sårene dine" sa en helt annen gutt, men bare av å høre på stemmene til disse guttene. Skjønte jeg at de måtte være kjekke. "Slapp av, vi hjelper deg hjem etterpå" redselen ble bare større og større for hvert minste skritt vi tok, jeg var redd for om noe galt ville skje, for om de enten ville kidnappe meg eller værre. Ville voldta meg. Men jeg måtte fjerne alle disse tankene, jeg tror neppe at en gjeng med gutter hadde hjulpet meg hjem, for å så ville voldtatt meg eller kidnappet meg. Men vansklig å tro og tenke på hva folk faktisk kan tenke.
"Sett henne her, Julian" hørte jeg nå en dame si, varmen bredde seg utover hele meg når jeg kom inn å denne julian trakk et teppe godt rundt meg mens moren, fikset med både plaster og papir. Men jeg tok feil, disse var snille. Og ikke før synet mitt kom tilbake, så jeg hvor kjekke disse guttene var. Å en ting var sikkert, de har aldri vært her på Trofors. For da hadde jeg garantert både sett de å kjent di.
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
