Sammen om drømmen

15- treiging!

"Du er iskald! Vi må inn" sa Martinus, eller sa var feil ord.
Han måtte Rope, for vind lyden ble for høy. Kvister datt av trærne, og man skulle nesten tro at trærne brakk, noe som egengtlig var lite sannsynlig, men det så faktisk sånn ut,
"Jeg klarer meg"
"Nei, vi må hjem" insisterte han og dro meg med bortover stenene som vi måtte hoppe over for å komme oss til huset hans igjen. Det var utrolig fint på Trofors, og jeg kunne faktisk tenke meg og bo her selv. Men jeg kan jo ikke det, jeg bor jo i Oslo, og elsker meg der.
Men hadde ikke jeg kommet med på cheerlaget, altså elite. Så hadde jeg flytta. Men altså, er det egengtlig et Cheerlag i Trondheim?
Altså verdens minste sted, eller Trondheim er vel ganske stort, men Trofors må da vel være verdens minste plass å bo på. Jeg hadde ikke hørt om Trofors før jeg viste at Marcus og Martinus bodde her.❤️
"Treiging!" Ropte Martinus furtete og latet som om han var lei av meg.
"Ehh, ilige måte!" Sa jeg irritert og himla kort med øynene.
"Kom nå da, Jenta mi" sa han kort og lo, men sluttet raskt og le da han fant ut selv om hva han hadde sakt til meg. Og det avslørte ganske mye.
"Oi, ehm jeg mente det ikke. Det bare ploppa ut av meg!" Forklarte han seg og nærmest bet sine egne negler i redsel "det går fint" svarte jeg da vi hadde gått over ingangspartiet.
"Martinus? Kan du komme hit?" Ropte kjell erik fra stua.
Han så på meg kort og ga meg et blikk, jeg skjønte blikket og startet og gå opp trappa mot rommet hans.
Jeg satt stille i senga og la meg forsiktig ned på hodeputa hans og luktet på den, den luktet drit godt og jeg starta Å tenke på hva slags parfyme han kanskje kunne brukt. For den parfymen, skal jeg ha.

Mer?
Uff, beklager for lite opptateringer. Men, jeg skal prøve og lage ihvertfall 1 del hver dag, men jeg kan ikke love noe. For det er ikke hver dag det strekker til at jeg setter meg ned og lager. Men jeg lover og prøve❤️❤️
LAGER IKKE MERE FØR DET ER 30 LESERE PÅ DELEN