Elise prov-
Ubehag skapes umiddelbart da Eline drar meg opptil veggen, jeg vet ikke hva som går av henne. Jeg og Eline har ikke hatt den beste oppveksten, ja vi har vært veldig gode venner før. Men nå er det akkurat som om vi konkurrer om hvem som får Martinus. Dumt, men jeg vet godt at det er Over mellom meg og Martinus. Og at han har startet et nytt forhold med Eline. Hun hadde en veldig vansklig bakrunn igjennom skolen, jeg var trossalt den enste som startet henne og var vennen hennes. Men hva får jeg igjen? Jo, hun slår meg nesten ned her på Coop extra. Perfekte stedet av alle. Så fort Martinus drar med bort fra det stramme grepet til Eline. Senker jeg skuldrene mine. Men redslen er der fortsatt. Jeg viste ikke lengre hvem jeg kunne stole på, Martinus kunne jeg stole på før, men nå er alt anderledes. Jeg vet ikke om jeg skal hate han eller være den nye vennen hans. Men det er jo vansklig å vite når vi knapt har snakket etter den lille hendelsen med meg. Alt går helt fint, men det med hjertet er likksom en familie arving. Så jeg kunne få det før eller siden. "Går det bra Elise?" Martinus så på meg med et bekymret blikk, da ville han ihvertfall ikke kjefte på meg. "Jada" jeg nikket sakte, men ubehaget var der fortsatt.
Julian har jeg ikke hørt fra, skuffet er jeg. Men sånn er det bare, han var en drittsekk som jeg ikke kunne stole på. "Åssen går det etter ulykken?" Første gang han faktisk gidder å bry seg om meg etter krangelen og bruddet. "Helt greit" sa jeg og smilte vennelig til han. Stillheten blir bare lengre Og lengre, ingen sier noe. Og jeg har mest lyst til å stikke. "Jeg må hjem" sier jeg, Martinus nikker og jeg løper nærmest ut av butikken
Ja her kommer det en til del, men jeg håper dere liker historien. Jeg har brukt innmari lang tid på disse delene. Jeg tar (dessverre!) nesten å skriver deler fremfor å øve på prøver.
Jeg ville bare at dere skal vite hvor mye tid jeg bruker i disse delene.
Det er innmari vansklig å finne på noe å skrive. Dere som skriver hostorier selv vet sikkert hvordan det er. Uansettc håper dere er ærlige. Skriv i vei, om det er noe du ikke er fornøyd med. Jeg tar det på som no hate! Og jeg blir langt ifra lei meg.
Jeg ser det kun som positivt for da lager jeg delene bedre sånn at dere liker å lese de.❤️❤️
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
