"Okei, sett deg" svarte han og klappet sakte på senga.
"Det startet alt for 2 år siden" startet han og pustet høyt noen små ganger.
"Jeg og Marcus var på en konsert i Bergen, og vi startet og like Norge mindre og mindre. De var slemme mot oss, og det var de som alltid slengte dritt. Under konserten, startet alle å si masse stygge ting, de hadde store plakater hvor det sto stygge ting, om familien vår og av oss. Vi ble så lei av alt dramaet med Norge at vi syntes ikke de fortjente oss. Så vi sluttet, sluttet og ha konserter og sluttet og snakke med de i det hele tatt" sa han halvhøyt, og sukket en liten gang.
Da skjønte jeg alt, men jeg skjønte heller ikke så mye. Det var noen, det var nate Bergen som slengte dritt.
Ikke hele Norge.
"Men Martinus, for fansen sin skyld, burde dere heller sluttet å ha konserter i Bergen. Det er fortsatt mange andre byer som elsker dere høyere enn himmelen. Men jeg forstår dere" sa jeg kort og bet meg i leppa, leppene var tørre og i dette sekundet angret jeg på at jeg ikke hadde tatt med noe carmex eller noe leppeprodukter.
"Vi vet, men det var så mye dritt. De skjønner oss ikke, de tror vi driter i haten. Men jeg spessielt tenker ofte og mye på det" forklarte han, og han reiste seg opp. Gikk nesten litt frustrerende rundt i rommet og bet neglene sine.
"Dere kan jo prøve og ha en konsert da, i Norge. I Oslo eller noe sånt" kom jeg med et forslag, men tror ikke det ble tatt så godt imot. For de gutta var bestemte.
"Jeg vet ikke helt, vi har ikke så mange fans i Norge lengre" sa han sakte.
"Jo! Dere har det! Bare se på insta!" Sa jeg og viste han noen fan brukere.
"Vi får se"
YOU ARE READING
Sammen om drømmen
Fanfiction"Hvorfor?" Gjentok jeg gang etter gang, redselen ble kun større og større for hvert skritt han nærmet seg, "jeg prøvde å beskytte, dere" sa han, kom nærmere meg, jeg dunket inn i veggen, "beskytte oss?! Det er bare tull! Du gjorde alt annent enn å b...
